fredag 31. oktober 2014

Innlegg nummer 1000: Oktober - En oppsummering



Da har vi kommet til siste dag i oktober og det er på tide med en liten oppsummering fra måneden vi nå legger bak oss. Hva er lest og har det kommet nye bøker i bokhyllen?

Siden dette er mitt innlegg nummer 1000 så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke alle som følger meg og som legger igjen kommentarer, dere gjør det til en fryd å holde på med dette og jeg håper at dere vil følge med meg videre mot mine neste 1000 innlegg.




BØKER LEST


Ved opptelling har jeg lest 11 bøker i oktober og jeg er sånn middels fornøyd med min egen innsats denne måneden. Jeg tror jeg trenger litt mer selvdisiplin for å disponere tiden min litt annerledes, så det er noe jeg må jobbe med fremover og kanskje Agnes Ravatn kan hjelpe meg med det. Jeg har  ikke klart å lese en novellesamling denne måneden heller så det prosjektet får bare seile sin egen sjø resten av dette året, men når det er sagt så skal jeg i hvert fall lese Poirot løser gåten og en samling som heter Kvelningsfornemmelser i løpet av dette året.


Dette er bøkene jeg leste i oktober


Jeg er Malala
Fleur
Kaoshjerte




BOKBLOGGERPRISEN 2014


Av de 11 bøkene jeg har lest så er det 6 som kan nomineres til bokbloggerprisen for 2014, det vil si at nesten halvparten av bøkene jeg har lest og det er jeg fornøyd med.




BOOKERPRISEN & 1001 - BØKER PROSJEKTET





Her har jeg satt pause-knappen på til etter nyttår fordi jeg har lyst til å gjøre en innsats for å få lest mest mulig til bokbloggerprisen 2014. Det vil si at jeg skal lese Alias Grace i desember i forbindelse med Lines lesesirkel, samt at jeg skal lese ferdig Intet nytt fra vestfronten slik at Tine kan få boken sin igjen om ikke så lenge. Jeg skal også lese Den flammende verden av Siri Hustvedt før jul så da er jeg innom disse men jeg skal ikke ha fokus på det.



BØKER PÅBEGYNT


Wilhelm F.K Christie - presidenten  av Runar Jordåen

Sånn ble det av Maren Uthaug

Intet nytt fra Vestfronten av Erich Maria Remarque



BØKER OMTALT

Jeg har skrevet og publisert omtale på 8 av de 11 bøkene jeg har lest, samt at jeg har skrevet en omtale på en bok som jeg leste forrige måned. De tre som mangler for denne måneden kommer så snart de er ferdige. Egentlig hadde jeg store planer om at bokomtalen av Malala sin bok skulle være mitt innlegg nummer 1000 men så strakk ikke tiden til og jeg klarte ikke gjøre det ferdig, så da ble det så det ble.



BØKER KJØPT


Trodde jeg skulle klare meg med en ny bok denne måneden, men så stakk jeg innom  Finn.no og kom over et par bøker som jeg bare MÅTTE ha. Da ender jeg opp med tre nye bøker denne måneden og det er slett ikke ille. Oppdatert: Fikk tak i Alias Grace  på antikvariat.net og da er jeg klar til lesesirkelen i desember og jeg ender opp med 4 nye bøker hvor av 3 er brukte.




Folkelesnad av Agnes Ravatn
En lenke av stemmer av Andrè Brink
Det mørke lyset av Mette Newth
Alias Grace av Margaret Atwood



I tillegg har det kommet bøker fra ulike forlag samt bokgaver i forbindelse med bokmøter.


KORT OPPSUMMERING


Lest 11 bøker - Sånn passe fornøyd
6 av 11 bøker er kandidater til nominering av BBP 2014 - Det er bra det
Skrevet omtale på 8 av 11 bøker - Greit nok
Ikke fornøyd med min egen innsats når det gjelder ulike prosjekter som jeg ikke har fått gjort noe med.
Har vært på boklansering og 2 bokmøter med ulike forlag og det har vært skikkelig kos.



SER FREMOVER MOT NOVEMBER


Så selv om jeg bare er sånn passe fornøyd med min egen innsats i oktober så ser jeg frem til de to neste månedene og som den evige optimist jeg er så har jeg stor tro på at det skal gå litt bedre med lesingen fremover.
Det begynner å nærme seg jul og i november går det en del tid vekk med forberedelser, julerengjøring kommer jeg vel ikke utenom og julekalendere skal lages ferdig, det skal bakes og lages marsipan. Dette er kjekke ting å holde på med så lenge det ikke blir stress av det. Skal selvfølgelig lese en del fremover og det kommer til å bli for det meste norsk på agendaen her, jeg holder også på å forberede noe som skal skje på bloggen og det gleder jeg meg veldig til å fortelle dere om.

Så skal bokbloggere fra Bergen på et lite julebord nå i november og det gleder jeg meg til.

Siden det er Halloween i dag så passet det jo fint at hele denne episoden  av REBA lå ute på Youtube, hvor familien Hart feirer nettopp halloween, dette er en av mine favoritt-serier og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sett den. Jeg liker jo Reba som sangerinne og siden den handler om en alenemor så er det mange ting å kjenne seg igjen i.







ØNSKER DERE EN FIN NOVEMBER MÅNED MED MANGE FINE LESESTUNDER!






onsdag 29. oktober 2014

Bokanmeldelse: Ut av Ida Hegazi Høyer

Forlag: Tiden
Tittel: UT
Forfatter: Ida Hegazi Høyer
Format: ebok
Sideantall: 244
Utgitt:2013
Utfordring:100+ på 1 år, ebook Challenge 2014
Kilde: EbokBib












Forfatter

Ida Hegazi Høyer er opprinnelig Dansk-egyptisk og har røtter i Lofoten. Hun bor nå i Oslo hvor hun også er oppvokst. Hun har studert sosiologi.
Hun debuterte med romanen Under Verden i 2012 og i år kom romanen Unnskyld ut. For romanene Under Verden og UT fikk forfatteren Bjørnsonstipendet nå i år.






Forfatterens debutbok beskrev jeg som morsom og litt snål, og absolutt en forfatter jeg ville lese mer av for det er ingen tvil om at denne forfatteren har en spesiell stemme. Denne boken hadde gått meg hus forbi for det var først når jeg ble oppmerksom på årets bok Unnskyld at jeg fikk med meg at hun kom ut med en i fjor også.Det er en produktiv dame vi har med å gjøre.

I UT møter vi en kvinne som lever i en perfekt tilværelse, er gift med drømmemannen Andreas, har en jobb som hun trives i og ikke minst en sønn som hun elsker over alt på jord. Sammen bor de i et flott hus. Mannen driver med veldedighet og reiser mye i jobben, han kjemper for kvinners rettigheter generelt og for at de skal få en rett til utdanning. Han er en slik mann de fleste kvinner ønsker å ende opp med for i tillegg er han både kjekk å se på og veldig snill.
Selv jobber hun på et pleiehjem og har ofte ansvar for en som heter Hugo, noe skjedde med ham som baby slik at han fremdeles er en baby i hodet til tross for at han er over 40 år.
Til tross for denne perfekte og veltilpassede tilværelsen, dette perfekte livet alle vil ha så trives ikke hovedpersonen av en eller annen grunn, kanskje det ble for kjedelig?

Første gang jeg merker at noe ikke er som det skal, er en onsdag i februar. Det kommer som en speilhvit tåke inn i hagen, inn i veggene, som et godstog, som en sommerfugl. Som et annet hus i huset.
Jeg står på kjøkkenet, holder på med middag. Jeg har dekket bordet ferdig, skrelt alle potetene, da jeg hørte dem le der ute, som en karusell, familien min, mannen og sønnen. Jeg titter på dem, gjennom vinduet, slik en mor gjør det, slik en kone gjør det, slik jeg alltid har gjort det, sett gjennom latteren - denne fortryllende miserkjennende latteren - inn i nysnøen, inn i leken, som alltid før, denne første gangen jeg ser dem, utenfor fortryllelsen.


Hun pleier å ta Hugo med seg til en park i nærheten, og en dag sitter det en mann på benken som drikker kaffe av en rød termos. Hun kommer i snakk med ham men de utveksler aldri navn så hun kaller ham Ulv.Vet ikke om det er på grunn av ham men etter møtene deres blir det enda mer klart for hovedpersonen at hun må vil noe annet enn å ha det faste og trygge hun er omgitt av.
Jeg kjente meg veldig igjen i hennes sted men jeg er overhodet ikke enig i valgene hun tok underveis, jeg tror kanskje at hovedpersonen selv ble ganske så overrasket over seg selv. Utroskap, å lyve for venner, kolleger og familie er aldri veien å gå.


Vi får møte et par av kollegene hennes og  noen av de som bor på pleiehjemmet og jeg fikk skikkelig sansen for Clementine, og ble litt glad i henne, og jeg har lyst til å sitere en episode hvor hovedpersonen og Clementine er ute å triller.

Jeg tar henne med ut. På trilletur. Hun liker å kjøre trikk, Clementine, hun liker å se mennesker. Det pleier å være et enkelt oppdrag. Jeg får trikkeføreren til å hjelpe oss om bord, og så plasserer jeg henne ved vinduet i midtpassasjen. Der sitter hun, helt stille, ser ut, ser frem, ser igjennom, lukker øynene mens trikken går sin runde gjennom byen. Det pleier å gå fint. Hun pleier å være rolig, harmonisk, Men i dag. Hun slutter ikke å gråte. Det renner i vede elver- Tårer. Snørr. Sikkel. Det hagler halve ord og muskelkramper.Jo tristere hun blir, desto verre har hun for å snakke. Jo mindre hun får sagt, desto tristere blir hun. Det er en djevelsk kropp hun lever i, en kropp som aldri lystreer viljen, umulighetens fengsel, et ubønnhørlig selvhat.


Dette var et hyggelig gjensyn med forfatterskapet til Høyer, hun har igjen skapt karakterer som jeg tror på selv om Andreas virket nesten litt for god til å være sann. Jeg forstår hovedpersonen og kan tildels kjenne meg litt igjen i henne selv om jeg aldri kunne tatt de valgene hun tok.  Å ha "alt" er ikke alltid nok likevel, det betyr ikke at man stiller så uhorvelig høye krav at selv det perfekte ikke er godt nok det betyr vel bare at det ikke var det rette for en. Hovedpersonen bruker tid til å finne ut av hva hun egentlig vil, og vi følger henne på veien og tar del i hennes avgørelser. Jeg må si at slutten ble slik jeg trodde den skulle bli uten at jeg vil gå nærmere inn på det. Jeg syntes det lå en spenning og et slags ubehag gjennom hele veien og for meg ble det aldri et kjedelig øyeblikk underveis.
 Nå kjenner jeg at jeg gleder meg enda mer til å lese Unnskyld som skal leses som en del av forberedelsene til bokbloggerprisen 2014, og UT var jo den "vanskelige andreboka" men jeg syntes forfatteren har bestått den testen med glans for jeg likte denne bedre enn den forrige.
Dette er som sagt en forfatter med en spesiell stemme og jeg håper at flere for øynene opp for bøkene hennes.
Anbefales.

Min omtale av Under Verden finner du her.

Kunne ikke finne noen omtale av UT så har du lest og blogget om den så gi meg gjerne en lyd.





tirsdag 28. oktober 2014

Boken på vent: Kuppet av Rolf J Widerøe & Hans Petter Aass


I denne tirsdagspalten  setter jeg fokus på bøker jeg skal lese, dette kan være bøker som har blitt stående i bokhyllen en god stund uten å ha blitt lest eller det kan være bøker jeg nettopp har oppdaget. Har du bøker du vil børste støv av eller har du nettopp oppdaget en bok du har lyst til å snakke om så må du gjerne være med du også.


På turnèen "Forfatterne kommer" som ble avsluttet på litteraturhuset torsdag forrige uke var det flere bøker som fikk meg til å spisse ørene litt ekstra, og en av dem er ukens bok på vent som er på vei til postkassen min "as we speak". Denne skal leses som en del av forberedelsene til bokbloggerprisen 2014.





Litt om boken:En ny, knallsterk dokumentar fra forfatterne av bestselgerne Dødsranet og Krigshelten. Tema: Nordea-kuppet, norgeshistoriens frekkeste bedrageri: 20. juli 2010 tropper en 49 år gammel hjelpepleier opp i Nordeas filialer på Tveita i Oslo. Utkledd som millionærarving og med falskt bankkort ber hun en velvillig saksbehandler om å registrere en fullmakt på en ung mann i hennes følge. Snart er 62 millioner kroner overført til flere konti i Dubai. Pengene er aldri kommet til rette. Hovedmannen går fortsatt fri. 
 Forfatterne går tett på den norsk-pakistanske familien bak bedrageriet, av politiet utpekt som den mektigste mafiafamilien i Norge. I kretsen rundt dem dukker det opp flere sentrale personer fra Norges tyngste kriminelle miljøer – fra «B-gjengen», kriminelle MC-bander, ransmiljøet og torpedomiljøet. Det er nådeløse oppgjør, luksusliv i Dubai og pengestrømmer på ville veier. I Oslos underverden foregår det ting du aldri ville ha trodd.


Er dette en bok du kunne tenke deg å lese? 

*Venter spent på hvilken bok du har på vent denne tirsdagen*











Her ser du hvordan du kan delta på "Boken på vent"!

  • Lag et innlegg om boken på bloggen din, har du ikke egen blogg så fortell gjerne om boken i kommentarfeltet under her.
  • Link innlegget ditt i linkefunksjonen over her.
  • Deler du på twitter så bruk gjerne hashtag #bokenpåvent
  • Besøk de andre bloggene og se hvilken bok de har på vent, kanskje du kan plukke opp et boktips eller to?
  • Inspirasjon til denne spalten har jeg funnet på den engelske bloggen Books for Company







søndag 26. oktober 2014

En smakebit på søndag: Kaoshjerte av Lise Forfang Grimnes


Søndag igjen og det betyr ny runde med smakebiter i spalten til Mari og flukten fra virkeligheten.

Jeg leser biografien til Wilhelm F.K Christie og i tillegg leser jeg noveller og ikke minst boken jeg skal gi dere en smakebit fra i dag, Kaoshjerte som er debutboken til Lise Grimnes, eller bloggeren bak bokbloggen Knirk om du vil. Det er en ungdomsroman i sjangeren Fantasy.



Litt om boken: Minja er seksten år og våkner forslått og uten hukommelse i blokka hjemme på Stovner. Hun drømmer om hender som trekker henne ned i en myr, om jenter med kuhaler, om en mann vakker som stjernehimmelen - og plutselig husker hun prisen for å ha besøkt sin forbudte mormor den sommeren: Å miste bestekompisen Josef for evig og alltid.

Videre står det på forlagets side at dette er en fortelling som balanserer mellom urban virkelighet og mystikk, og som henter inspirasjon fra norsk og persisk kulturarv. Boka handler om vennskap, røtter og det å ha tillit til seg selv. 


Smakebiten er hentet fra side 62

Jeg husker alt.

Noen skriker, jeg tror det er meg. verden får farge igjen,lydene fra virkeligheten bryter gjennom og jeg ser folk stimle sammen rundt meg.
Meg. Den bustete lille jenta som står midt på Karl Johan med en hun i armene og skriker.
Jeg hyler for å få alle bildene og tankene unna. Jeg vil ikke huske!
Bekymrede øyne, en hånd på armen min, noen som ringer i en mobil,
Øynene mine lukker seg, og over netthinnen løper  alle bildene fra i sommer.
Jeg husker folka. Ansikter farer gjennom hodet mitt. Lea.
Den høye mannen med gulltann.
Jeg husker mormor.
jeg husker hvem som kyssa meg.
Og jeg vet hva som har skjedd med Josef.

Ingenting kan noensinne bli bra igjen.
Jeg vet hvem jeg er.

Et monster.



Liker den godt så langt og gleder meg til å lese videre!





HA EN SUPER SØNDAG ALLE SAMMEN!


Og du? I natt er det tid for å skru klokken tilbake!















lørdag 25. oktober 2014

Bokanmeldelse: Takk av Maria Amelie

Forlag: Pax
Tittel: Takk
Forfatter: Maria Amelie
Format: Innbundet
Sideantall:120
Utgitt: 2014
Utfordring: 100+ bøker på 1 år
Kilde: Leseeksemplar












Forfatter


Maria Amelie er en russiskfødt forfatter født i 1985. Hun kom til Norge sammen med foreldrene i 2002. Hun har en mastergrad i teknologi og vitenskapstudier fra NTNU i Trondheim og jobber nå som journalist i Teknisk Ukeblad. Hun ga ut boken Ulovlig Norsk i 2010. Hun ble kåret til Årets Nordmann av Ny Tid i 2010.








Husker godt at jeg så innslaget med henne og advokaten hennes på God morgen -Norge i forbindelse med utgivelsen av boken Ulovlig Norsk  og jeg ble så fascinert av hennes historie at jeg bestilte boken med det samme.  Det var både modig og tøft gjort av henne å stå frem slik som hun gjorde, og ikke minst var det en fascinerende historie hun fortalte i boken sin. Der fortalte hun om hvordan det var for dem når de kom til Norge og hvordan de hadde det på asylmottaket. Hvordan hun som papirløs likevel klarte å skaffe seg en god utdannelse, det viser en utrolig "stå-på-vilje "og lyst til å bli noe og bare til å bøye seg i hatten for.

Noen måneder etter utgivelsen av boken, i januar 2011  ble hun pågrepet utenfor Nansenskolen etter å ha holdt et foredrag,ironisk nok om hvordan man kunne gjøre noe for de papirløse i beste Nansen-ånd, og da hadde politiet hatt henne under oppsikt i lengre tid og det er perioden hvor hun satt på Trandum asylfengel  og tiden etterpå hun forteller om i denne boken.

Jeg er klar over at politi og myndigheter har sine regler å gå etter men flere ganger underveis følte jeg at hun ble behandlet i overgang strengt og en skulle tro hun var en farlig voldsforbryter.

Føttene mine sluttet å adlyde meg, og jeg fant meg selv foran politibilen. Jeg gjorde en brå bevegelse, noen tok raskt tak i armene mine og holdt dem opp. jeg husker ikke hvor mange som holdt meg. Jeg husker ikke hvordan de holdt meg. Jeg husker bare at jeg tenkte: Gjør jeg en brå bevegelse til, kommer det til å gjøre vondt. Da vil de mest sannsynlig legge meg i bakken.


I bilen blir hun fortalt at hun kommer til å bli uttransportert fra Norge men de visste ikke når og da hun kom frem til Trandum ble hun plassert på avdelingen for familier. Der ble hun fratatt omtrent alle eiendeler og ble kroppsvisitert.

Jeg prøvde å dele meg i to: kroppen min og tankene mine. jeg var ikke min kropp som måtte ta av plagg for plagg. Jeg var ikke min kropp.
"Dette er rutinene våre, vi gjør det med alle, selv om det kan føles litt ubehagelig."
"Jeg skrev ikke boken for å ha det behagelig." sa jeg mens jeg tok av meg trusene.
Den andre kvinnen tok ogå på seg hansker. Hun kjente på hver eneste lille millimeter av klærne mine. Hva er det hun håpet å finne der? Dop i behåen? Eller skytevåpen gjemt i de svette sokkene?
"Du må stille deg oppå speilet," sa politikvinnen og pekte på det store kvadratiske speilet som var klistret fast til gulvet. "Hvor da? Dit?" spurte jeg. Jeg ville spørre hvorfor det, men holdt kjeft.
"Ja, og så må du sette deg på huk."
Jeg kikket ned og så speilbildet av min egen vagina. Politikvinnen bøyde seg fram og betraktet det samme bilde. Jeg er ikke min kropp. Jeg er ikke min kropp. Hvordan kjentes det for eldre kvinner som gikk gjennom det samme? Hvordan ville det ha vært for foreldrene mine å bli behandlet på denne måten?
Og hva med barn? Kunne man gjemme ting der inne?

En av tingene jeg reagerte veldig på var en episode hvor det ikke var nok folk på jobb og dermed ingen som kunne overvære besøket Maria Amelie hadde av advokaten sin og dermed måtte hun kroppsvisiteres  etterpå. Og hver gang hun hadde vært i tingretten så skjedde det samme, det virker jo  strengt tatt veldig unødvendig så lenge advokat og politi har vært der med henne hele tiden.


På Trandum kom hun i snakk med en familie som hadde vært der veldig lenge og som ikke ante hvor lenge de måtte bli værende der heller, og sånn sett var MA heldig som fikk avklart sin situasjon forholdsvis raskt. Alle vet jo at hun ble sendt ut av landet og fikk komme tilbake til Norge i april samme år, på arbeidsvisum som betyr at hun må ut av landet den dagen hun ikke har jobb lenger.
Jeg håper og syntes at hun hadde fortjent å få permanent opphold og håper at det blir en realitet en dag.

Hun valgte å skrive denne boken for å få ned tanker og følelser hun hadde da hun ble pågrepet og  under oppholdet på Trandum og til slutt utsendelsen. Hun ble overveldet over folks engasjement og ville dermed takk alle som hadde vært der for henne og engasjert seg i saken hennes. Hvem kan vel glemme den mediestormen det ble rundt henne i denne perioden? Husker godt den tiden hvor hun møtte opp med den røde kofferten sin på politiets utlendingsenhet hver eneste dag kl 900 på grunn av meldeplikten. Selv heiet jeg på henne fra sidelinjen og dette har vært en sak som har engasjert meg og jeg syntes at myndighetene opptrådte unødvendig strengt i hennes sak og det har seg slik at de kunne ordnet dette uten at hun hadde blitt arrestert og sendt ut, men de valgte altså å gjøre det på denne måten. For å statuere et eksemplet går jeg ut i fra, og det som forundrer meg er hvorfor de ikke behandler kriminelle på denne måten for det virker ikke som de gjør det.

Hun forteller også litt om foreldrene sine og hvordan de har det i dag. Boken er lettfattelig og har et enkelt språk og hun skriver veldig følelsesladet enkelte ganger. Det var interessant å få et innblikk i hvordan livet forholder seg inne på et slikt asylfengsel. Det må være grusomt å være på flukt men så er det også slik at ikke alle som kommer hit er reelle flyktninger. Alle som kommer hit kan uansett ikke få bli her, det er ingen menneskerett å bo i Norge. Men kanskje man kan behandle med-mennesker med litt mer respekt og verdighet og ikke behandle alle som de skulle vært kriminelle.

Jeg har ventet på denne boken helt fra jeg hørte at hun var begynt på en ny bok og det var fint å få lest den for å få et innblikk i hvordan hun hadde det i den perioden det stormet som verst rundt henne. Og det var rørende og vondt å lese om hvordan hun hadde mest fokus på hvordan foreldrene kom til å takle det som skjedde med henne, nesten mer enn hun grublet over hvordan det skulle gå med henne selv.
Hun fremstår som en meget sterk kvinne som vil gjøre en forskjell og det gjorde hun også. For takket være henne så endret de jo noen lover den gangen.
Dette er en bok jeg vil anbefale og har du ikke lest den forrige boken hennes så tror jeg at jeg ville lest den først for da får du hennes historie fra begynnelsen og får følge henne hele veien. Nå er det av en eller annen grunn ikke den forrige boken hennes som la grunnlag for arrestasjonen men en artikkel hun hadde i aftenposten, det kunne vært artig å lest den men det lyktes ikke meg å finne den akkurat nå.








fredag 24. oktober 2014

Bokanmeldelse: Dagen om natta av Berit Vatne Vik

Forlag: Samlaget
Tittel: Dagen om natta
Forfatter: Berit vatne Vik
Format: Innbundet
Sideantall: 118
Utgitt: 2003
Utfordring: 100+ bøker på 1 år
Kilde: Lånt på biblioteket










Forfatter

Berit Vatne Vik  er født i 1933 i Sunnhordland og er en norsk forfatter. Hun er utdannet lærer men har jobbet lite som det. Hun debuterte i 1999 med boken Leirfuglen som er første bok i en serie historiske romaner.











I en av bøkene jeg leste i forbindelse med lese- prosjektet om lepra ble denne boken nevnt. En ungdomsbok skrevet på nynorsk om en jente som ble spedalsk for 150 år siden, den måtte jeg jo bare lese. Siden den er utgitt i 2003 var den ikke å oppdrive i noen nettbutikk, ei heller fant jeg den i noen bruktbutikker på nett heller,løsningen ble å trosse "fobien" min mot å låne bøker på biblioteket.

Dagen om natta er fortellingen om Ingebjørg Nilsdotter Vatne, hovedpersonen har med andre ord samme etternavn som forfatteren og det fikk meg til å undre på om hun har hatt spedalske i slekten sin, jeg fant ingen informasjon om dette i selve boken, men ved et google-søk fant jeg ut at hovedpersonen har levd og boken er bygget på en sann historie, så da kan det godt være at det handler om en slektning av forfatteren.
 Uansett, Ingebjørg er ca 12 år når vi møter henne for første gang, hun bor i en bygd utenfor Bergen sammen med foreldrene og to eldre søstre,Inga og Kari.


 Frem til hun er 16 år er hun en helt normal flott jente, har fått seg kjæreste i barndomsvennen Jakob og de  har planer om å gifte seg. Det er helt til han ved en tilfeldighet oppdager en knute hun har på skulderbladet.

Jakob  snur henne. Løfter håret hennar vekk frå ryggen, og dreg pusten i eit langt hikst. Så slepper han henne, ramlar over ende i mosen og jamtar seg.
-Jakob, kva er det? Ho bøyer seg over han og vil stryka han over håret.
-Nei! Han skrik.-Ikkje ta i meg! Ikkje ta i meg,Ingebjørg! Så græt han så den lange kroppen hans rister.
Ho blir ståande og sjå på han. Kroppen hennes kjennes brått så nomen. Ho prøver å nå skulderblada sine, men kjenner ingen ting.
Ingebjørg plukkar saman kleda og tek dei på seg. Ho ser at Jakob skjelv. Kjenner det gjennom mosen.
Himmelen er raud over dei. Dommedagsraud. Sola held på å gå ned attom kvalvågsåta.
Seint løfter han andletet mot henne. Augo er svarte og andletet kvitt av fortviling.
-Ingebjørg, veit du at du er spedalsk?


Fra nå av måtte Ingebjørg unngå fysisk kontakt med andre mennesker i fare for å smitte dem og gjøre de syke. Det var jo det de trodde den gang, i dag har vi annen kunnskap om dette. Hun ble boende hjemme og fikk tildelt et kammers oppe på loftet, og for å føle at hun levde ble det til at hun begynte å gå ute om natten når alle andre lå hjemme og sov. Da gikk hun rundt i bygden, satt på kirketrappen og besøkte gravene til slekten sin og oppsøkte steder som hun og Jakob hadde vært. De gangene hun prøvde seg ut blant folk på dagtid  jagde de henne vekk. Den eneste hun kunne snakke med var en eldre mann som bodde rett ved siden av de.

Savnet etter Jakob ble tungt for henne å bære i tillegg til belastningen det var å bli utstøtt fra resten av samfunnet.  Ingebjørg som før var en meget vakker jente ble forandret til et monster som ingen ville ha noe mer å gjøre lenger.
Ved en anledning fikk de besøk  av en fra Sunnhetskommisjonen som ville ta henne med til St. Jørgen hospital i Bergen for alle som var spedalsk skulle bo på institusjoner for å unngå å smitte resten av befolkningen samt å utrydde sykdommen. Faren og svogeren rodde henne inn til Bergen man kan trygt si at hun ikke ble værende lenge der.


Dette var en fin og ikke minst rørende fortelling og jeg syntes den ble enda bedre nå som jeg vet at det er en sann fortelling.Boken går ikke i dybden i det som har med sykdommen lepra å gjøre men forfatteren har vært veldig flink til å få frem tanker og følelser hos Ingebjørg og ikke minst beskrivelsen av følelsene mellom henne og Jakob, de siste sidene av boken gråt jeg meg gjennom for det var utrolig trist og meget rørende fortalt.
Tenker at det må ha vært en forferdelig skjebne for de som ble rammet av denne grusomme sykdommen for ikke bare mistet de seg selv, veldig ofte mistet de familie og venner også.
Dette var en nydelig skrevet bok som jeg anbefaler på det varmeste.







Referat fra "Forfatterne kommer" i regi av Gyldendal på litteraturhuset i Bergen


I går avsluttet Gyldendal sin bokturnè og det gjorde de på litteraturhuset i Bergen, og da har de vært innom 8 byer på sin rundtur som de kaller "Forfatterne kommer".

Forfatterne ble bokbadet av Mona B Riise,som blant annet er programleder fra "Stjernekamp", hun har fulgt forlagsfolkene og forfatterne på denne turnèen.

Før forfatterne kom på scenen  ble det presentert noen andre bøker hvor forfatteren ikke var til stede og der la jeg merke til to bøker som jeg vil titte litt nærmere på, det var " Armfeldt armè" av Geir Pollen og "Bullshit filteret" en ungdomsbok skrevet av Oda Faremo Lindholm.



Siri Pettersen var først ut av forfatterne og hun var et fyrverkeri av en dame, og det var utrolig kjekt å møte henne "live". Hun snakket om  Råta som er hennes andre bok og fortsettelsen på Odinsbarn.



Lars Mytting er ute med ny bok og den har fått gode tilbakemeldinger og heldigvis så ligger den klar her: Svøm med dem som drukner. Boken skal faktisk oversettes til arabisk.



Rolf J Widerøe og Hans-Petter Aass er forfatterne bak boken Kuppet- På innsiden av Norges mektigste mafiafamilie. Denne virker utrolig spennende og er en bok jeg bare er nødt til å få med meg.


Gunhild Øyehaug, forfatteren bak boken Vente,blinke er ute med en ny bok og denne gangen handler den om Undis Brekke. Dette er en bok jeg skal notere meg bak øret.



Arne Hjeltnes hedret Ingrid Espelid Hovig i anledning hennes 90 års dag med en kokebok hvor det er samlet 90 retter fra ulike kokker. Her leser et dikt han skrev til henne lenge før han møtte henne for første gang.



Carl-Johan Vallgren, forfatteren av Havmannen som jeg likte veldig godt debuterte i år som krimforfatter med boken Skyggegutten og det var en sterk historie som ligger bak om hvordan han fikk idèen til denne boken.


Marte Michelet debuterer i år som forfatter og hun har skrevet boken Den største forbrytelsen og handler om den norske Holocaust. Dette er en bok som blir et "must" for meg denne høsten!



Frank Rosell har skrevet boken En nese for alt og er en bok om hunder og luktesans.



Gunnar Staalelsen,Varg Veums far og vårt eget bysbarn var siste forfatter ut og han snakket naturligvis om den nyeste boken om Varg Veum. Han sang også noen strofer fra Hellemyrsfolket.
Det er med skam å melde at jeg ikke har lest en eneste varg Veum bok.


Det er alltid like kjekt på disse samlingene og ikke minst kjekt å se så mange av forfatterne. Det ble servert mat og god drikke, og jeg fikk anledning til å hilse såvidt på Siri Pettersen og det var veldig stas. 

Når vi gikk fikk vi utdelt hver vårt nett med bøker:




Dette var skikkelig koselig og jeg gleder meg allerede til neste bokhøst!

Se gjerne Tine sitt innlegg fra gårsdagen også!