søndag 26. oktober 2014

En smakebit på søndag: Kaoshjerte av Lise Forfang Grimnes


Søndag igjen og det betyr ny runde med smakebiter i spalten til Mari og flukten fra virkeligheten.

Jeg leser biografien til Wilhelm F.K Christie og i tillegg leser jeg noveller og ikke minst boken jeg skal gi dere en smakebit fra i dag, Kaoshjerte som er debutboken til Lise Grimnes, eller bloggeren bak bokbloggen Knirk om du vil. Det er en ungdomsroman i sjangeren Fantasy.



Litt om boken: Minja er seksten år og våkner forslått og uten hukommelse i blokka hjemme på Stovner. Hun drømmer om hender som trekker henne ned i en myr, om jenter med kuhaler, om en mann vakker som stjernehimmelen - og plutselig husker hun prisen for å ha besøkt sin forbudte mormor den sommeren: Å miste bestekompisen Josef for evig og alltid.

Videre står det på forlagets side at dette er en fortelling som balanserer mellom urban virkelighet og mystikk, og som henter inspirasjon fra norsk og persisk kulturarv. Boka handler om vennskap, røtter og det å ha tillit til seg selv. 


Smakebiten er hentet fra side 62

Jeg husker alt.

Noen skriker, jeg tror det er meg. verden får farge igjen,lydene fra virkeligheten bryter gjennom og jeg ser folk stimle sammen rundt meg.
Meg. Den bustete lille jenta som står midt på Karl Johan med en hun i armene og skriker.
Jeg hyler for å få alle bildene og tankene unna. Jeg vil ikke huske!
Bekymrede øyne, en hånd på armen min, noen som ringer i en mobil,
Øynene mine lukker seg, og over netthinnen løper  alle bildene fra i sommer.
Jeg husker folka. Ansikter farer gjennom hodet mitt. Lea.
Den høye mannen med gulltann.
Jeg husker mormor.
jeg husker hvem som kyssa meg.
Og jeg vet hva som har skjedd med Josef.

Ingenting kan noensinne bli bra igjen.
Jeg vet hvem jeg er.

Et monster.



Liker den godt så langt og gleder meg til å lese videre!





HA EN SUPER SØNDAG ALLE SAMMEN!


Og du? I natt er det tid for å skru klokken tilbake!















lørdag 25. oktober 2014

Bokanmeldelse: Takk av Maria Amelie

Forlag: Pax
Tittel: Takk
Forfatter: Maria Amelie
Format: Innbundet
Sideantall:120
Utgitt: 2014
Utfordring: 100+ bøker på 1 år
Kilde: Leseeksemplar












Forfatter


Maria Amelie er en russiskfødt forfatter født i 1985. Hun kom til Norge sammen med foreldrene i 2002. Hun har en mastergrad i teknologi og vitenskapstudier fra NTNU i Trondheim og jobber nå som journalist i Teknisk Ukeblad. Hun ga ut boken Ulovlig Norsk i 2010. Hun ble kåret til Årets Nordmann av Ny Tid i 2010.








Husker godt at jeg så innslaget med henne og advokaten hennes på God morgen -Norge i forbindelse med utgivelsen av boken Ulovlig Norsk  og jeg ble så fascinert av hennes historie at jeg bestilte boken med det samme.  Det var både modig og tøft gjort av henne å stå frem slik som hun gjorde, og ikke minst var det en fascinerende historie hun fortalte i boken sin. Der fortalte hun om hvordan det var for dem når de kom til Norge og hvordan de hadde det på asylmottaket. Hvordan hun som papirløs likevel klarte å skaffe seg en god utdannelse, det viser en utrolig "stå-på-vilje "og lyst til å bli noe og bare til å bøye seg i hatten for.

Noen måneder etter utgivelsen av boken, i januar 2011  ble hun pågrepet utenfor Nansenskolen etter å ha holdt et foredrag,ironisk nok om hvordan man kunne gjøre noe for de papirløse i beste Nansen-ånd, og da hadde politiet hatt henne under oppsikt i lengre tid og det er perioden hvor hun satt på Trandum asylfengel  og tiden etterpå hun forteller om i denne boken.

Jeg er klar over at politi og myndigheter har sine regler å gå etter men flere ganger underveis følte jeg at hun ble behandlet i overgang strengt og en skulle tro hun var en farlig voldsforbryter.

Føttene mine sluttet å adlyde meg, og jeg fant meg selv foran politibilen. Jeg gjorde en brå bevegelse, noen tok raskt tak i armene mine og holdt dem opp. jeg husker ikke hvor mange som holdt meg. Jeg husker ikke hvordan de holdt meg. Jeg husker bare at jeg tenkte: Gjør jeg en brå bevegelse til, kommer det til å gjøre vondt. Da vil de mest sannsynlig legge meg i bakken.


I bilen blir hun fortalt at hun kommer til å bli uttransportert fra Norge men de visste ikke når og da hun kom frem til Trandum ble hun plassert på avdelingen for familier. Der ble hun fratatt omtrent alle eiendeler og ble kroppsvisitert.

Jeg prøvde å dele meg i to: kroppen min og tankene mine. jeg var ikke min kropp som måtte ta av plagg for plagg. Jeg var ikke min kropp.
"Dette er rutinene våre, vi gjør det med alle, selv om det kan føles litt ubehagelig."
"Jeg skrev ikke boken for å ha det behagelig." sa jeg mens jeg tok av meg trusene.
Den andre kvinnen tok ogå på seg hansker. Hun kjente på hver eneste lille millimeter av klærne mine. Hva er det hun håpet å finne der? Dop i behåen? Eller skytevåpen gjemt i de svette sokkene?
"Du må stille deg oppå speilet," sa politikvinnen og pekte på det store kvadratiske speilet som var klistret fast til gulvet. "Hvor da? Dit?" spurte jeg. Jeg ville spørre hvorfor det, men holdt kjeft.
"Ja, og så må du sette deg på huk."
Jeg kikket ned og så speilbildet av min egen vagina. Politikvinnen bøyde seg fram og betraktet det samme bilde. Jeg er ikke min kropp. Jeg er ikke min kropp. Hvordan kjentes det for eldre kvinner som gikk gjennom det samme? Hvordan ville det ha vært for foreldrene mine å bli behandlet på denne måten?
Og hva med barn? Kunne man gjemme ting der inne?

En av tingene jeg reagerte veldig på var en episode hvor det ikke var nok folk på jobb og dermed ingen som kunne overvære besøket Maria Amelie hadde av advokaten sin og dermed måtte hun kroppsvisiteres  etterpå. Og hver gang hun hadde vært i tingretten så skjedde det samme, det virker jo  strengt tatt veldig unødvendig så lenge advokat og politi har vært der med henne hele tiden.


På Trandum kom hun i snakk med en familie som hadde vært der veldig lenge og som ikke ante hvor lenge de måtte bli værende der heller, og sånn sett var MA heldig som fikk avklart sin situasjon forholdsvis raskt. Alle vet jo at hun ble sendt ut av landet og fikk komme tilbake til Norge i april samme år, på arbeidsvisum som betyr at hun må ut av landet den dagen hun ikke har jobb lenger.
Jeg håper og syntes at hun hadde fortjent å få permanent opphold og håper at det blir en realitet en dag.

Hun valgte å skrive denne boken for å få ned tanker og følelser hun hadde da hun ble pågrepet og  under oppholdet på Trandum og til slutt utsendelsen. Hun ble overveldet over folks engasjement og ville dermed takk alle som hadde vært der for henne og engasjert seg i saken hennes. Hvem kan vel glemme den mediestormen det ble rundt henne i denne perioden? Husker godt den tiden hvor hun møtte opp med den røde kofferten sin på politiets utlendingsenhet hver eneste dag kl 900 på grunn av meldeplikten. Selv heiet jeg på henne fra sidelinjen og dette har vært en sak som har engasjert meg og jeg syntes at myndighetene opptrådte unødvendig strengt i hennes sak og det har seg slik at de kunne ordnet dette uten at hun hadde blitt arrestert og sendt ut, men de valgte altså å gjøre det på denne måten. For å statuere et eksemplet går jeg ut i fra, og det som forundrer meg er hvorfor de ikke behandler kriminelle på denne måten for det virker ikke som de gjør det.

Hun forteller også litt om foreldrene sine og hvordan de har det i dag. Boken er lettfattelig og har et enkelt språk og hun skriver veldig følelsesladet enkelte ganger. Det var interessant å få et innblikk i hvordan livet forholder seg inne på et slikt asylfengsel. Det må være grusomt å være på flukt men så er det også slik at ikke alle som kommer hit er reelle flyktninger. Alle som kommer hit kan uansett ikke få bli her, det er ingen menneskerett å bo i Norge. Men kanskje man kan behandle med-mennesker med litt mer respekt og verdighet og ikke behandle alle som de skulle vært kriminelle.

Jeg har ventet på denne boken helt fra jeg hørte at hun var begynt på en ny bok og det var fint å få lest den for å få et innblikk i hvordan hun hadde det i den perioden det stormet som verst rundt henne. Og det var rørende og vondt å lese om hvordan hun hadde mest fokus på hvordan foreldrene kom til å takle det som skjedde med henne, nesten mer enn hun grublet over hvordan det skulle gå med henne selv.
Hun fremstår som en meget sterk kvinne som vil gjøre en forskjell og det gjorde hun også. For takket være henne så endret de jo noen lover den gangen.
Dette er en bok jeg vil anbefale og har du ikke lest den forrige boken hennes så tror jeg at jeg ville lest den først for da får du hennes historie fra begynnelsen og får følge henne hele veien. Nå er det av en eller annen grunn ikke den forrige boken hennes som la grunnlag for arrestasjonen men en artikkel hun hadde i aftenposten, det kunne vært artig å lest den men det lyktes ikke meg å finne den akkurat nå.








fredag 24. oktober 2014

Bokanmeldelse: Dagen om natta av Berit Vatne Vik

Forlag: Samlaget
Tittel: Dagen om natta
Forfatter: Berit vatne Vik
Format: Innbundet
Sideantall: 118
Utgitt: 2003
Utfordring: 100+ bøker på 1 år
Kilde: Lånt på biblioteket










Forfatter

Berit Vatne Vik  er født i 1933 i Sunnhordland og er en norsk forfatter. Hun er utdannet lærer men har jobbet lite som det. Hun debuterte i 1999 med boken Leirfuglen som er første bok i en serie historiske romaner.











I en av bøkene jeg leste i forbindelse med lese- prosjektet om lepra ble denne boken nevnt. En ungdomsbok skrevet på nynorsk om en jente som ble spedalsk for 150 år siden, den måtte jeg jo bare lese. Siden den er utgitt i 2003 var den ikke å oppdrive i noen nettbutikk, ei heller fant jeg den i noen bruktbutikker på nett heller,løsningen ble å trosse "fobien" min mot å låne bøker på biblioteket.

Dagen om natta er fortellingen om Ingebjørg Nilsdotter Vatne, hovedpersonen har med andre ord samme etternavn som forfatteren og det fikk meg til å undre på om hun har hatt spedalske i slekten sin, jeg fant ingen informasjon om dette i selve boken, men ved et google-søk fant jeg ut at hovedpersonen har levd og boken er bygget på en sann historie, så da kan det godt være at det handler om en slektning av forfatteren.
 Uansett, Ingebjørg er ca 12 år når vi møter henne for første gang, hun bor i en bygd utenfor Bergen sammen med foreldrene og to eldre søstre,Inga og Kari.


 Frem til hun er 16 år er hun en helt normal flott jente, har fått seg kjæreste i barndomsvennen Jakob og de  har planer om å gifte seg. Det er helt til han ved en tilfeldighet oppdager en knute hun har på skulderbladet.

Jakob  snur henne. Løfter håret hennar vekk frå ryggen, og dreg pusten i eit langt hikst. Så slepper han henne, ramlar over ende i mosen og jamtar seg.
-Jakob, kva er det? Ho bøyer seg over han og vil stryka han over håret.
-Nei! Han skrik.-Ikkje ta i meg! Ikkje ta i meg,Ingebjørg! Så græt han så den lange kroppen hans rister.
Ho blir ståande og sjå på han. Kroppen hennes kjennes brått så nomen. Ho prøver å nå skulderblada sine, men kjenner ingen ting.
Ingebjørg plukkar saman kleda og tek dei på seg. Ho ser at Jakob skjelv. Kjenner det gjennom mosen.
Himmelen er raud over dei. Dommedagsraud. Sola held på å gå ned attom kvalvågsåta.
Seint løfter han andletet mot henne. Augo er svarte og andletet kvitt av fortviling.
-Ingebjørg, veit du at du er spedalsk?


Fra nå av måtte Ingebjørg unngå fysisk kontakt med andre mennesker i fare for å smitte dem og gjøre de syke. Det var jo det de trodde den gang, i dag har vi annen kunnskap om dette. Hun ble boende hjemme og fikk tildelt et kammers oppe på loftet, og for å føle at hun levde ble det til at hun begynte å gå ute om natten når alle andre lå hjemme og sov. Da gikk hun rundt i bygden, satt på kirketrappen og besøkte gravene til slekten sin og oppsøkte steder som hun og Jakob hadde vært. De gangene hun prøvde seg ut blant folk på dagtid  jagde de henne vekk. Den eneste hun kunne snakke med var en eldre mann som bodde rett ved siden av de.

Savnet etter Jakob ble tungt for henne å bære i tillegg til belastningen det var å bli utstøtt fra resten av samfunnet.  Ingebjørg som før var en meget vakker jente ble forandret til et monster som ingen ville ha noe mer å gjøre lenger.
Ved en anledning fikk de besøk  av en fra Sunnhetskommisjonen som ville ta henne med til St. Jørgen hospital i Bergen for alle som var spedalsk skulle bo på institusjoner for å unngå å smitte resten av befolkningen samt å utrydde sykdommen. Faren og svogeren rodde henne inn til Bergen man kan trygt si at hun ikke ble værende lenge der.


Dette var en fin og ikke minst rørende fortelling og jeg syntes den ble enda bedre nå som jeg vet at det er en sann fortelling.Boken går ikke i dybden i det som har med sykdommen lepra å gjøre men forfatteren har vært veldig flink til å få frem tanker og følelser hos Ingebjørg og ikke minst beskrivelsen av følelsene mellom henne og Jakob, de siste sidene av boken gråt jeg meg gjennom for det var utrolig trist og meget rørende fortalt.
Tenker at det må ha vært en forferdelig skjebne for de som ble rammet av denne grusomme sykdommen for ikke bare mistet de seg selv, veldig ofte mistet de familie og venner også.
Dette var en nydelig skrevet bok som jeg anbefaler på det varmeste.







Referat fra "Forfatterne kommer" i regi av Gyldendal på litteraturhuset i Bergen


I går avsluttet Gyldendal sin bokturnè og det gjorde de på litteraturhuset i Bergen, og da har de vært innom 8 byer på sin rundtur som de kaller "Forfatterne kommer".

Forfatterne ble bokbadet av Mona B Riise,som blant annet er programleder fra "Stjernekamp", hun har fulgt forlagsfolkene og forfatterne på denne turnèen.

Før forfatterne kom på scenen  ble det presentert noen andre bøker hvor forfatteren ikke var til stede og der la jeg merke til to bøker som jeg vil titte litt nærmere på, det var " Armfeldt armè" av Geir Pollen og "Bullshit filteret" en ungdomsbok skrevet av Oda Faremo Lindholm.



Siri Pettersen var først ut av forfatterne og hun var et fyrverkeri av en dame, og det var utrolig kjekt å møte henne "live". Hun snakket om  Råta som er hennes andre bok og fortsettelsen på Odinsbarn.



Lars Mytting er ute med ny bok og den har fått gode tilbakemeldinger og heldigvis så ligger den klar her: Svøm med dem som drukner. Boken skal faktisk oversettes til arabisk.



Rolf J Widerøe og Hans-Petter Aass er forfatterne bak boken Kuppet- På innsiden av Norges mektigste mafiafamilie. Denne virker utrolig spennende og er en bok jeg bare er nødt til å få med meg.


Gunhild Øyehaug, forfatteren bak boken Vente,blinke er ute med en ny bok og denne gangen handler den om Undis Brekke. Dette er en bok jeg skal notere meg bak øret.



Arne Hjeltnes hedret Ingrid Espelid Hovig i anledning hennes 90 års dag med en kokebok hvor det er samlet 90 retter fra ulike kokker. Her leser et dikt han skrev til henne lenge før han møtte henne for første gang.



Carl-Johan Vallgren, forfatteren av Havmannen som jeg likte veldig godt debuterte i år som krimforfatter med boken Skyggegutten og det var en sterk historie som ligger bak om hvordan han fikk idèen til denne boken.


Marte Michelet debuterer i år som forfatter og hun har skrevet boken Den største forbrytelsen og handler om den norske Holocaust. Dette er en bok som blir et "must" for meg denne høsten!



Frank Rosell har skrevet boken En nese for alt og er en bok om hunder og luktesans.



Gunnar Staalelsen,Varg Veums far og vårt eget bysbarn var siste forfatter ut og han snakket naturligvis om den nyeste boken om Varg Veum. Han sang også noen strofer fra Hellemyrsfolket.
Det er med skam å melde at jeg ikke har lest en eneste varg Veum bok.


Det er alltid like kjekt på disse samlingene og ikke minst kjekt å se så mange av forfatterne. Det ble servert mat og god drikke, og jeg fikk anledning til å hilse såvidt på Siri Pettersen og det var veldig stas. 

Når vi gikk fikk vi utdelt hver vårt nett med bøker:




Dette var skikkelig koselig og jeg gleder meg allerede til neste bokhøst!

Se gjerne Tine sitt innlegg fra gårsdagen også!





torsdag 23. oktober 2014

Bokanmeldelse: Operasjon sjølvdisiplin av Agnes Ravatn

Forlag:Samlaget
Tittel: Operasjon sjølvdisiplin
Forfatter: Agnes Ravatn
Format: Innbundet
Sideantall: 108
Utgitt: 2014
Utfordring: 100+ bøker på 1 år
Kilde: Lese-eksemplar










Forfatter



Agnes Ravatn er født i Ølen i Vindafjord i 1983 og er en norsk forfatter og spaltist. Hun debuterte med romanen Veke 53 i 2007 og har i tillegg gitt ut flere Essaysamlinger. Flere av bøkene hennes er kritikerroste og prisbelønte, romanen hennes Fugletribunalet som kom ut i fjor vant både P2-lytternes romanpris, ungdommens kritikerpris og bokbloggerprisen 2013.






Det er ikke ofte jeg leser selvhjelpsbøker men  et par stykker har det blitt  opp gjennom årene men det har aldri blitt til at jeg har fulgt opp de rådene som stod i disse, men det sier kanskje like mye om meg enn om bøkene jeg har lest om ikke mer. Jeg liker Ravatn og har lest to bøker av henne tidligere og derfor satte jeg spent i gang med denne selvhjelpsboken som er en bok for de som ikke kan fordra selvhjelpsbøker men som likevel innser at de trenger hjelp. På baksiden av boken står det følgende:


"Sjå på oss! Klorande på smarttelefonane våre som svoltne rotter, konsentrasjonsevne under frysepunket, uproduktive som aldri før, plaga med angst og liggesår, snart umyndiggjorte."

Videre står det at stadig flere av oss strever med utsetjingssyndrom, stress og dårleg samvit, fell for freistingar som torpederer dei langsiktige måla våre, og sjekkar Facebook annenkvart minutt.

Jo, jeg kan kjenne meg igjen i det, for jeg er pålogget facebook fra morgen til kveld, men jeg sitter ikke stand-by foran skjermen hele dagen bare så det er sagt.Likevel føler jeg at sosiale medier stjeler mye tid, tid som jeg kunne brukt til lesing eller andre ting i stedet.

Operasjon Sjølvdisiplin er en serie artikler som tidligere har vært trykket i Dag og Tid og som nå er samlet i denne boken. Forfatteren var selv en internettslave, manglet både selvdisiplin, selvkontroll og viljestyrke til å gjøre noe med det, men til slutt så tok hun grep.

Selvdisiplin er viktig, men hva er det? Det sies at det finnes flere definisjoner på dette og forskerne er enig i at : Det er evna til å motstå kortsiktige freistingar for å kunne oppnå langsiktige mål, og evna til å overvinne uønskte tankar, kjensler eller impulsar.
I denne forbindelse blir den berømte marshmallowtesten nevnt.


Fikk også vite har vi har noe som heter viljestyrkemuskel og om morgenen er denne muskelen uthvilt men ethvert valg vi tar i løpet av dagen tappes det krefter fra den samme potten med viljestyrke, jo mer energi du bruker på å velge mellom syltetøy og ost på brødskiven til frokost jo mindre energi har du igjen til å gjøre noe kjekt om kvelden.
For å gi et eksempel på dette har jeg lyst til å sitere noe fra side 24 i boken.

"Som du kanskje har lagt merke til, bruker eg berre grå og blå dressar" sa Barack Obama i eit intervju med Vanity Fair for eit par år siden. "Eg må ta så mange avgjørelser i løpet av en dag, så eg kan rett og slett ikkje bruke energi på å bestemme meg for kva eg skal ha på meg, eller kva eg skal ete."
I denne utsegna viser Obama at han har ei intuitiv forståing for to ting som forskarar har måtte bruke ei lang rekke eksperiment på å forstå: at det å ta sjølv små avgjerder er energikrevejande. Og at dette litt ulne omgrepet "viljestyrke", som ein i lange tider har tenkt på meir som ein metafor enn eit verkeleg fenomen, på mange måter liknar ein vanleg muskel:Viljestyrken, akkurat som ein muskel. blir utsliten etter bruk.

Dette kan være grunnen for at man ofte velger de enkleste løsningene når vi har kommet ut på ettermiddagen eller kvelden for da er vi nemlig noe som heter egoutladet.

Men Ravatn vet hva en kan gjøre for å unngå dette og det er planlegging. Planlegg og gjør innkjøp for en uke ad gangen, legg frem klær kvelden før,osv. Joda, det er ingenting i veien med planleggingen min det er å gjennomføre dem som er vanskelig(av og til)  så da sliter jeg sikkert litt med både selvkontroll, selvdisiplin og prokastinering(utsettelsesyndrom)

Men Ravatn vet råd og i denne boken får du tips  til hvordan du kan få en enklere hverdag og mer energi til å gjøre det du virkelig har lyst til. Bli en bedre utgave av deg selv rett og slett.
Noe nytt og endel visste jeg fra før, men det kan være godt å få en påminnelse av og til. Det var mye å kjenne seg igjen i her og jeg måtte humre litt underveis.
Så gjenstår det da å se om jeg klarer å følge opp denne gangen. Boken skal jeg nok ta frem igjen ved en senere anledning.



Andre som har lest og blogget om boken:

Artemisias verden
Rose-marie
Les mye





onsdag 22. oktober 2014

Bokanmeldelse: Falcheblikk av Sigmund Falch - verdens første Instagram-bok!

Forlag: Schibsted
Tittel: Falcheblikk
Forfatter: Sigmund Falch
Format: Innbundet
Sideantall: 97
Utgitt: 2014
Utfordring: 100+ bøker  på 1 år
Kilde: Leseeksemplar









Forfatter



Sigmund Falch (1965) jobber som prosjektleder i NRK og har bakgrunn som manusforfatter fra radio og tv. Han har gitt ut en rekke bøker hvor han har brukt humor ved å tilføye en morsom  tekst til gamle bilder.









Var så heldig å se forfatteren på forlagets høstmøte her i Bergen og latteren satt løst når han serverte smakebiter fra bøkene sine. Ja, det har kommet ut to bøker fra denne kanten nå i høst, disse har jeg ønsket meg og derfor stod gleden i taket når jeg fant den ene av dem i postkassen min i dag.
For første gang har forfatteren brukt nye bilder til tekstene sine og de er hentet fra Instagram. Boken er et resultat av en konkurranse på Instagram hvor folk med oppfordret til  å sende inn bilder fra dagliglivet sitt.

 Det blir vanskelig å skrive en vanlig omtale av denne boken og derfor serverer jeg dere noen smakebiter i stedet før jeg skriver noen ord om hva jeg syntes om den.


#epletfallerikkelangtfrastammen





#ikketaleomåfåingvildmedpåbilde




#tihidennelojeggodtav






#detkannådiskuteresomdettevaretsjekketriksåsnakkeom





Denne boken er bygget opp på samme måte som de foregående ( nå har jeg ikke lest alle, men et par av dem) og det eneste som er annerledes er at det er brukt nye bilder i stedet for gamle, og at bildene er hentet fra Instagram. Litt artig å bruke bilder på denne måten for du vet ikke hva som egentlig har gått for seg. Det er selvfølgelig morsomt når de bruker bilder fra en helt annen tid og tilsetter en tekst som overhodet ikke har noe med den tidsperioden å gjøre, men det var artig med denne varianten også. Nå var ikke alt like hysterisk morsomt her, men jeg humret og lo og koste meg med den lille lesestunden jeg fikk. Dette er jo bøker man kan ta frem flere ganger om en har lyst på en god latter.
Som vanlig fikk vi servert tekstene på nynorsk.


#jeganbefalerbokentilallesomharlystpåengodlatter










Referat fra lanseringen av Runar Jordåen sin bok om Wilhelm F.K. Christie på litteraturhuset i Bergen.

Foto: Beathe Solberg

Mandag denne uken var det duket for boklansering av historiker Runar Jordåens bok om Wilhelm Frimann Koren Christie, og dette fant sted på litteraturhuset her i Bergen.
Som jeg skrev i boken på vent innlegget mitt i forrige uke så var det ikke tilfeldig at man har valgt akkurat 20 oktober som lansering av boken for i 1814 akkurat på den dagen måtte stortinget vedta unionen og måten Christie formulerte voteringsspørsmålene på gjorde at viktige vilkår til Norges fordel måtte innfris.Dagen ble med andre ord sett på som Christies store dag, sett med politiske øyne i hvert fall.

Arrangementet ble åpnet med  mannskoret Arme riddere som  sang utdrag av Christiekantaten.

Bilde har jeg fått låne av Laila Melkvoll
Den ble komponert av Edvard Grieg og Andreas Munch i 1868 til avdukingen av Christiestatuen som den gang stod på Torgalmenningen.


Når de var ferdig var det forfatteren selv som fikk ordet og han holdt et lengre innlegg hvor han snakket om boken og hvordan den ble til.



Han startet med å fortelle om unionen i 1814 og Christies rolle som stortingsmann. Han fortalte litt om barndommen hans og hvilke utdanning han tok blant annet på latinskolen her i Bergen og universitetet i København. I 1823 ble Christie syk og dro på et kurbad til Karlsbad i Böhmen, denne turen ble samtidig en dannelsesreise og det var da han ble inspirert til å danne Bergen Museum, og selv om han er grunnleggeren av museumet så vet vi at  D.C. Danielssen var foregangsmann for arbeidet med å  danne Bergen Museum.

Etter en liten pause så var det duket for paneldebatt bestående av historikere og den ble ledet av journalist og forfatter Arnhild Skre. I panelet satt Hans- Jakob Ågotnes, forfatter Runar Jordåen, Marte Hammerstad og Bård Frydenlund.


Når det er en bok som dette som blir lansert så sier det seg selv at det blir mye snakk om fag, og jeg lærte veldig mye på disse timene.

Etter paneldebatten var det duket for litt mat & drikke som seg hør og bør. Før vi gikk fikk Tine & meg såvidt hilst litt på Karen B Helle ,forfatteren bak  boken om D.C. Danielssen som vi begge to nettopp har lest. Det var nettopp i hennes bok jeg ble gjort kjent med Christie i det hele tatt og jeg undrer meg litt hvorfor vi ikke lærte mer om dette på skolen. Vi fikk med oss hvert vårt eksemplar av boken og jeg begynte å titte litt i boken allerede på bussen hjem.




Jeg vil anbefale deg å lese Tine sitt fyldige referat for hun fikk med seg en markering som foregikk i Christieparken tidligere på dagen også!