tirsdag 23. september 2014

Boken på vent: Norske bøker utgitt i 2014


I tirsdagspalten Boken på vent  setter jeg fokus på bøker jeg skal lese, dette kan være bøker som har blitt stående i bokhyllen en god stund uten å ha blitt lest eller det kan være bøker jeg nettopp har oppdaget. Har du bøker du vil børste støv av eller har du nettopp oppdaget en bok du har lyst til å snakke om så må du gjerne være med du også.


Med tanke på at den aller første bokbloggerprisen nettopp har blitt delt ut så tenkte jeg at det kunne være greit å se litt nærmere på de bøkene jeg har liggende på vent som er skrevet av en norsk forfatter og utgitt nå i 2014 med tanke på hvilke som kan nomineres til neste års pris. Bøkene på vent her hos meg denne uken er rett og slett norske bøker utgitt i 2014.

Nå har jeg selvfølgelig kun tatt med de jeg har liggende og som jeg ikke har lest enda, oversikt over hvilke norske bøker som har kommet ut i år og som jeg har lest finner du her.
Ved opptelling hadde jeg 34 bøker liggende på vent som helst skal leses før kalenderen bikker 2015, syv av dem har jeg hatt med i spalten før og de tar jeg ikke med denne gangen(eller det vil si, de står litt lenger ned på siden)



























Rovdyret av Jan Erik Fjell
Takk av Maria Amelie

Finne Ly av Aina Basso

Veien over klippene av Gøril Emilie Hellen

Juni og Jotnene av Sissel Chapman
Ti tusen skygger av Bjørn Godøy
Smådjevlane av  Anne Bergset Oikonomaki
De fem årstidene av Gaute Heivoll
Unnskyld av Ida Hegazi Høyer
Lesebok for jenter av Solveig Aareskjold
Pass på liten og på stor av Jostein Sandsmark
Den tapte krigen av Fredrik Græsvik
Operasjon sjøvdisiplin av Agnes Ravatn
I sjuende himmel- NOT av Mari Kjetun
Mottaket av Nathan Haddish Mogos
Fangen på celle nr 17 av Ida S Skjelbakken
Fra jorden roper blodet av Birger Emanuelsen
 Sju dagar i august av Brit Bildøen
Svøm med dem som drukner av Lars Mytting
Det skulle være sol, vi skulle reise til Lôdz av Marit Kaldhol
Flukten - Beta 1 av Amund Hestveen og Torborg Igland
De som ikke finnes av Simon Stranger
Skammens historie av Sigmund Aas og Thomas Vestgården
 Jenta uten hjerte av Marit Reiersgård
 Jenta som sluttet å snakke av Trude Teige
Marmor av Toril Brekke

Ikke med på bildet:

Frostgraven av Sonja Holterman


Med en liten bokryggpoesi på toppen der: Den tapte krigen - Pass på liten og på stor - Takk!




Ellers så holder jeg som sagt på med følgende bøker:

Jeg sluttet å telle dager av Caterina Cattaneo

Northug - En familiehistorie av Sverre M Nyrønning




I tillegg så låner jeg disse bøkene på ebokbib:









Ut av Ida Hegazi Høyer

Det ingen har fortalt deg av Bergljot K Nordbø

og denne som jeg står på venteliste på:

Ingen savner Edward Niema av Eivind Larssen


På nettbrettet ligger også denne boken:



Er vi venner igjen? av Pål Angelskår og er en novellesamling.
 VG anmeldte den i juli og bokanmeldelsen finner du her.


Samt at følgende bøker har jeg hatt med i spalten før:

Den flammende verden av Siri Hustvedt
Lyden av asfalt av Ynge Kveine
Jeg har et teppe i tusen farger av Anna B Ragde
Djevelen kan ikke lese av Silvia Henriksdôttir
Dønninger av Erik Engblad
Jernjomfruen av A.C Gjersøe
Mørke hjerter av Hanne Kristin Rohde



Det spørs selvfølgelig om jeg klarer å komme gjennom 40 norske bøker til fordelt på de tre månedene som er igjen av året, men et håp om å komme gjennom noen har jeg jo. I tillegg er det mange oversatte bøker jeg også har lyst til å lese så hvor mange det blir gjenstår å se. Men jeg kan nevne Takk av Maria Amelie, Djevelen kan ikke lese av Silvia Henriksdôttir som to bøker jeg absolutt skal lese nettopp fordi jeg likte de forrige bøkene deres så godt. Operasjon sjølvdisiplin av Agnes Ravatn og Den tapte krigen av Fredrik Græsvik er to andre som blir et "must" for meg denne høsten.


Elin hos Bokelskerinnen hadde et innlegg rett før helgen hvor hun kom med tips til norske  bøker utgitt i år som hun skulle lese, innlegget kan du lese her.



Da er jeg spent på hvilken bok /hvilke bøker du har på vent denne uken, enten det er  norske eller utenlandske.












Her ser du hvordan du kan delta på "Boken på vent"!

  • Lag et innlegg om boken på bloggen din, har du ikke egen blogg så fortell gjerne om boken i kommentarfeltet under her.
  • Link innlegget ditt i linkefunksjonen over her.
  • Deler du på twitter så bruk gjerne hashtag #bokenpåvent
  • Besøk de andre bloggene og se hvilken bok de har på vent, kanskje du kan plukke opp et boktips eller to?
  • Inspirasjon til denne spalten har jeg funnet på den engelske bloggen Books for Company







søndag 21. september 2014

En smakebit på søndag: Northug - En familiehistorie av Sverre M Nyrønning


Ukene flyr og det er atter blitt søndag og dermed tid for nye smakebiter i spalten til Mari og Flukten fra virkeligheten.
Sliter fremdeles med manglende leselyst og ikke noe av det som normalt sett ville fenget meg gjør det. Jeg holder fremdeles på med "Jeg sluttet å telle dager" i tillegg til "Intet nytt fra vestfronten" som har veldig små bokstaver som gjør det tungt å lese. Så da begynte jeg like så godt på bok nummer 3 og 4 som er "Svar på brev frå Helga" som heller ikke fenger noe særlig og da ble til at jeg startet på "Northug - En familiehistorie" og her har jeg kommet halvveis.

I helgen har det blitt veldig lite tid til lesing for hele gårsdagen gikk med til kakebaking og feiring av yngstemann  i huset som fylte 15 år og vi koste oss med god middag, kaker,snop og film!


Men nå over til ukens smakebit!




Litt om boken: "Northug - en familiehistorie" er fortellingen om en familie fra et avsidesliggende gårdsbruk i Nord-Trøndelag. Det handler om en families kamp mot det etablerte. Om motet til å gå egne veier. Om innsikt og ydmykhet nok til å erkjenne sine begrensinger og oppsøke spisskompetanse når det erpåkrevet. Og om deres felles mål: Å yte maksimalt når de grunnleggende valg er tatt, i visshet om at det upresise begrepet talent strengt tatt bare betyr én ting. Viljen til hardt arbeid. 4. mai 2014 ble Petter Northug arrestert for fyllekjøring. I boken gir de sentrale aktørene for første gang sine versjoner av den dramatiske søndagen og dagene som fulgte.


Har som sagt kommet halvveis  i boken og det har ikke vært så veldig mye om det som skjedde i begynnelsen av mai, og det er jeg i grunnen glad for, men jeg regner med at det komme litt mer utover i boken. Her får vi gårdens historie fra generasjoner tilbake og det liker jeg veldig godt, og det beskriver mye det sterke samholdet de har i familien. Veldig interessant lesing for en Northug -fan som meg.

Smakebiten kommer fra side 104 og 105 selv om jeg har kommet noe lenger.

Toppidrett er definitivt en risikosport. Men hva har gjort det mulig for tre brødre fra et avsidesliggende gårdsbruk i Framverran i Mosvik, siden 1 januar 2012 en del av nord-trønderske Inderøy kommune med knapt 7000 innbyggere, å komme så langt, så tidlig og så raskt? Spørsmålet har ikke et svar; problemstillingene er komplekse med flere variabler.
At genetikk og fysiske forutsetninger spiller en rolle, må være hevet over tvil. Men ellers? Karakterdannelse, selvsagt, i en miksmaks av å være født sånn og blitt sånn, verken ren biologi eller ren sosialitet, som med mennesker flest. Og selvsagt med mange dyktige hjelpere underveis.

Eldstemann Petter har naturlig nok vært spesielt utsatt for forsøk på analyser for å finne svar, særlig fra sportsjournalisters side, men også idrettsforskere. Der journalister kan lande på enkle metaforiske forklaringer, gjerne hentet fra den zoologiske verden, som at han trigger et dyr, endog et villdyr i seg når det braker løs, snakker forskere om mental vinnerskalle og hvordan den fungerer. Mer romantisk og kanskje nostalgisk anlagte forfattere, som den prisbelønte Sverker Sörlin i boken  Kroppens geni- Marit, Petter och skidåking som lidelse, som med kjærlig penn vil beskrive langrennssportens innerste vesen, syntes å falle ned på også noe såpass tradisjonelt som at både Petter Northug og Marit Bjørgen kommer fra gårder litt utenfor allfarvei og blant annet måtte streve seg gjennom skogen på ski om vinteren for å komme til skolen.
Det siste ordet i tittelen på den norske oversettelsen av boken er av åpenbare årsaker endret til lidenskap, for lidelse, som på svensk riktignok har en dobbel betydning, kan vi umulig kalle nasjonalidretten.


HA EN STRÅLENDE SØNDAG!




Hilsen Beathe

torsdag 18. september 2014

Kjapp bokanmeldelse: Villheks- Fiendeblod av Lene Kaaberbøl

Forlag: Samlaget
Tittel: Villheks - Fiendeblod
Forfatter: Lene Kaaberbøl
Format: Innbundet
Sideantall: 170
Utgitt: 2014
Utfordring: 100+ bøker på 1 år
Kilde: Leseeksemplar












Forfatter


Lene Kaaberbøl  er født i 1960 i København og er en dansk forfatter.Hun er utdannet cand.mag. i engelsk og dramaturgi ved Århus Universitet. Kaaberbøl har undervist i videregående skole, arbeidet som tekstforfatter, forlagsredaktør og ridelærer. Hun er mest kjent for Skammarens dotter. Hun har også skrevet en serie om røde kors -sykepleieren Nina Borg, den første boken heter Gutten i kofferten, den andre er Et stille, umerkelig drap og den tredje boken heter Nattergalens død.(Kilde: wikipedia) 








Villheks - Fiendeblod er femte og nest siste bok i serien om villheksen Clara.
Boken fortsetter der hvor den andre sluttet, og det var igjen duket for litt fart og spenning.

I forrige bok ble Bravitia Blodsunge satt fri etter å ha sittet fanget i hele 400 år, med det til følge at tante Isa med flere gikk i en såkalt stasis, det vil si at de  stivnet utenfor tiden og må vekkes opp igjen innen en viss til ellers så dør kroppen, og de kan kun komme tilbake som gjenkommere, og de er som oftest onde.

Clara og vennene hennes Kahla, Ingentingen og Oscar samt lille Kattunge som den nye villvennen hennes heter må prøve å sette tanten, faren til Kahla og de andre fri men for å gjøre det må de ha hjelp av ravnemødre men problemet er at alle er i stasis sammen med tanten og de må vente helt til de nye ravnmødre-eggene blir klekket ut. Dette kan ta sin tid og tid er noe de ikke har mye av.


Clara må hjemom til tantens hus for å hjelpe moren et øyeblikk og det er slett ikke uten problemer hun tar seg dit. Farer lurer det alle veier. Når den ene vennen i tillegg oppfører seg helt annerledes og slett ikke som en venn skal blir det ekstra vanskelig for Clara å vite hvem hun kan stole på og ikke.


På veien tilbake må de gjennom en labyrint for å sette fri Lima, moren til kahla som  har vært fanget av sin egen mann i hele fem år, men hvem kan egentlig Kahla stole på, og hvem bør hun prøve å sette fri, moren eller faren?


Sidene ble vendt med en sprø knitring, og de var gule av elde. Det kom en spesiell lukt fra dem, ikke bare den museumsaktige jeg- er-en-svært-gammel-bok-lukten, men noe mer levende. Høst, slo det meg plutselig. Det luktet som en høstdag i skogen når fargene er i ferd med å blekne og bladene er i ferd med å bli til jord.


Med korte kapitler og forholdsvis stor skrift var denne boken lest på få timer. Det er ganske stort tempo og det skjer noe stor sett hele tiden, med noen spenningstopper  underveis.
Forfatteren har et godt språk med mye dialoger og den er litt humoristisk innimellom også, og jeg skulle tro det passer godt for aldersgruppen som er 9 -13 ifølge forlaget men jeg tenker at den kan leses av de litt yngre enn det også, og litt større.
Litt artig at bakerst i hver bok får man en liten leseprøve på neste bok og jeg ser virkelig frem til avslutningen i Gjenkommeren som kommer i 2015, klarer Clara og de andre å redde dem som er i fangenskap?
Anbefales!










tirsdag 16. september 2014

Boken på vent: Northug- En familiehistorie av Sverre M. Nyrønning


I tirsdagspalten Boken på vent  setter jeg fokus på bøker jeg skal lese, dette kan være bøker som har blitt stående i bokhyllen en god stund uten å ha blitt lest eller det kan være bøker jeg nettopp har oppdaget. Har du bøker du vil børste støv av eller har du nettopp oppdaget en bok du har lyst til å snakke om så må du gjerne være med du også.


Boken jeg har på vent i dag handler om en mann som er både elsket og hatet her i Norge, jeg ble veldig overrasket over at det kom ut en bok nå og måtte få tak i et eksemplar med det samme, i form av et leseeksemplar fra forlaget.  Jeg er som flere av dere vet tilhenger av denne trønderen, og syntes at han er en stor idrettsmann og selv om jeg støtter han så syntes jeg ikke at det var greit det han gjorde i vår, men han trenger kanskje ikke verken meg eller andre til å si det for det vet han sikkert utmerket godt selv.



Litt om boken:"Northug - en familiehistorie" er fortellingen om en familie fra et avsidesliggende gårdsbruk i Nord-Trøndelag. Det handler om en families kamp mot det etablerte. Om motet til å gå egne veier. Om innsikt og ydmykhet nok til å erkjenne sine begrensinger og oppsøke spisskompetanse når det erpåkrevet. Og om deres felles mål: Å yte maksimalt når de grunnleggende valg er tatt, i visshet om at det upresise begrepet talent strengt tatt bare betyr én ting. Viljen til hardt arbeid. 4. mai 2014 ble Petter Northug arrestert for fyllekjøring. I boken gir de sentrale aktørene for første gang sine versjoner av den dramatiske søndagen og dagene som fulgte.


Det sies at han skal ta et slags oppgjør mot landslaget i denne boken og en kan undre seg hvor smart det er rett før han eventuelt skal skrive under kontrakt når han skal gå for Norge til vinteren, men den diskusjonen blander ikke jeg meg inn i. For meg blir ikke herrelangrenn det samme å se på om ikke Northug er med, sånn er det bare.
Jeg er spent på denne boken og ser frem til å lese den, og kanskje blir det snart?


Hvilken bok har du på vent denne tirsdagen?














Her ser du hvordan du kan delta på "Boken på vent"!


  • Lag et innlegg om boken på bloggen din, har du ikke egen blogg så fortell gjerne om boken i kommentarfeltet under her.
  • Link innlegget ditt i linkefunksjonen over her.
  • Deler du på twitter så bruk gjerne hashtag #bokenpåvent
  • Besøk de andre bloggene og se hvilken bok de har på vent, kanskje du kan plukke opp et boktips eller to?
  • Inspirasjon til denne spalten har jeg funnet på den engelske bloggen Books for Company






mandag 15. september 2014

Bokanmeldelse: Søt jente 13 av Liz Coley

Forlag: Pantagruel
Original tittel:Pretty girl- 13
Norsk tittel: Søt jente 13
Forfatter: Liz Coley
Oversetter:Solveig Moen Rusten
Format: Innbundet
Sideantall: 366
Utgitt: 2014
Min utgave: 2014
Utfordring:100+ bøker på 1 år
Kilde: Leseeksemplar









Forfatter


Liz Coley er en amerikansk forfatter. Hun har skrevet en rekke young adult bøker og noveller tidligere men det er Søt jente 13  som er hennes gjennombruddsroman og er solgt til 15 land.









 ET MØRKT & FASCINERENDE DRAMA

Jeg fikk kjennskap til denne boken tidligere i høst og jeg syntes den virket veldig spennende, det er sjelden jeg leser psykologiske spenningsromaner uvisst av hvilken grunn egentlig. Dette var både nervepirrende og litt småcreepy om jeg må si det.



Søt jente 13 er fortellingen om Angie som forsvinner når hun er på speidertur med resten av klassen langt ute i en skog. Tidlig om morgenen før alle andre har stått opp våkner og og må ut for å tisse.
Når hun sitter på huk oppdager hun at en mann står å stirrer på henne litt lenger borte, det siste som skjer før hun "forsvinner" er at en stemme, nærmest som en indre stemme, hvisker til henne at hun skal gjemme seg.

Mer husker hun ikke før hun "våkner" opp i enden av gaten hun bor i sammen med foreldrene sine, og mens hun går der treffer hun en nabo som kommer trillende på en barnevogn. Angie stusser litt på dette for naboene har ikke barn. Men sannheten er at det har gått 3 år siden Angie var hjemme og hun husker ikke noe av det som har skjedd eller hvor hun har vært hele denne tiden.


Kjære Angie
Jeg heter speiderjenta. jeg skulle ønske at vi kunne ta en prat. Det er så mye bra greier jeg kunne fortelle deg om, hvis du lot meg gjøre det. Du vil ikke tro hvor mye jeg lærte meg mens du var ute. For det første, så er det på grunn av meg at armene våre er så sterke, bære vann, kløyve ved- man får mye musker av det. Du skjønner at når mannen først tok deg med seg hjem / du hadde faktisk allerede gått i dekning da, så det var vel egentlig meg han tok) så var han veldig rolig og fornuftig.....(......)..... Så jeg konsentrerte meg i stedet om å holde meg i live.Din hengivne, Speiderjenta


Selv etter at hun har kommet hjem får Angie noe som ligner blackouts, plutselig "forvinner" hun vekk og når hun "våkner" igjen har det gått mange timer og hun aner ikke hva hun har gjort på.
Den dagen hun kommer hjem tilkaller moren en politietterforsker som har hjulpet foreldrene mye når hun var savnet. I samarbeid med politiet tar de kontakt med en psykolog, dr. Grant som skal hjelpe Angie med å huske noe av det som skjedde mens hun var borte. Til og begynne med føler hun seg ukomfortabel i sin egen kropp fordi kroppen har vokst og er en jente på 16 år mens hun fremdeles er 13 år inne i hodet.
Det blir snart klart at Angie lider av noe som heter Dissosiativ identitetsforstyrrelse, det vil si at hjernen til en person "kobler fra" for å skåne personen fra alvorlige traumer og en annen personlighet trer frem i stedet. Under behandling kommer det frem at Angie har 4 såkalte alter-egoer, skapt for at hun i det hele tatt skulle overleve fangenskapet.


Den lille jenta løftet ansiktet mot solen. Vinden tok tak i en gyllen hårlokk og blåste den over leppene hennes. Angie strøk den forsiktig bort med fingertuppene og kjente berøringen mot sine egne lepper. Det var hennes hår, og den lille jenta var henne, og hun var den lille jenta, og de var adskilt og de var sammen, der de sto å strålende fra morgensolen og hørte fuglene synge og berørte det duggvåte rekkverket med ti fingre, ikke tjue.


Noe særlig mer enn dette er det ikke å si om handlingen i boken for her er det veldig lett å røpe for mye.
Men det jeg kan si er at forfatteren røpet litt og litt slik at det var ikke før på slutten at alt ble avslørt og kom for en dag. Etter hvert som det ble klart hva Angie var blitt utsatt for jo mer mørk og creepy ble romanen. Det eneste jeg reagerte på var en ting som ble avslørt mot slutten men som burde vært oppdaget nesten med det samme hun kom hjem og ble undersøkt. Ellers har forfatteren vært flink til å skape karakterene, moren som naturligvis ble glad for å få datteren  sin hjem igjen mens faren var noe mer reservert til å begynne med,men kanskje det rett og slett var sjokket som gjorde at han trengte noe mer tid. Mens gjensynet med venninnene ble litt mindre entusiastisk enn det jeg hadde forventet meg av gode klassevenninner. Så noe småplukk var det å sette fingeren på her  og der men for en spennende og ikke minst fascinerende roman det var likevel. Jeg ble nesten litt "paranoid" underveis for jeg innbilte meg at det var mange i kretsen til Angie som kunne være kidnapperen. Utrolig å lese om hvordan hjernen vår fungerer og hvordan overlevelsesinstinktene setter inn når situasjonen krever det.  Forfatteren hadde et enkelt og godt språk, til tider poetisk og vakkert, og med korte kapitler og godt driv så vil jeg si at dette var en page-turner.

I boken er  Angie med på et eksperiment som ble kalt "Optogenetisk behandling" som går ut på at de skal gå fysisk inn i hjernen og fjerne de cellene hvor en spesifik alter-ego har tatt plass. Dette er ikke noe som gjøres i virkeligheten på dags dato men dette er noe som er teoretisk mulig en gang i fremtiden om jeg skal tro på det som står i etterordet. I etterordet står det også en link til en nettside som heter hjelptilhjelp.no om en har lyst til å lese mer om DID. Dette er noe jeg er fascinert av og kunne godt tenke meg å lese mer om dette.
Boken anbefales!





Bok-trailer!









søndag 14. september 2014

En smakebit på søndag: jeg sluttet å telle dager av Caterina Cattaneo


Det er søndag igjen og det betyr nye runder med smakebiter i spalten til Mari og Flukten fra virkeligheten. I går var det bokbloggertreff og ikke minst utdeling av bokbloggerprisen for aller første gang. Jeg kunne ikke delta men heldigvis var det flere medbloggere som var flinke å legge bilder ut på både twitter, facebook og instagram.


Boken jeg skal gi en smakebit fra i dag begynte jeg såvidt på i går kveld,og tidligere i uken var det litterær aften i St. Jørgen hospital her i Bergen hvor handlingen i boken finner sted og forfatteren kom å pratet om boken. Jeg har skrevet et innlegg om det her.

Boken blir av noen sammenlignet med Øya av Victoria Hislop, og bøkene handler om litt av det samme, nemlig sykdommen Lepra.



Litt om boken: April, 1879. En føringsjekte ankommer Bergen. Ombord sitter en samling sjeler med den spedalske syke. Blant dem er også Berly Marie Olsdatter.
Berly er henvist til St. Jørgens hospital. Hun tror ikke hun skal være så lenge, bare til hun blir bedre.
Slik fortrenger hun virkeligheten hun møter på hospitalet. Hun blir imidlertid raskt innehentet av realitetene.
I løpet av bare noen år av Berlys nye liv blir dr. Gerhard Armauer Hansen del av norsk rettshistorie når han fradømmes rettes til å behandle pasienter, etter å ha begått et overgrep mot Kari Spidsøen.

Historien om Berly Marie Olsdatter er diktet over en reell del av vår nære historie. Den handler om personer som har levd, om de som kan ha levd og den er så virkelig som en roman kan bli.
På St. Jørgens hospital faller maskene. Bak alle knutene, de forvrengte ansiktene og kroppene, trer menneskene frem, på godt og ondt.
Dag etter dag. Til det ikke er flere dager igjen å telle


Smakebiten er hentet fra side  25

Hun ville løpe, skrike, stod i stedet og samlet skjørter for å vente til trangen forsvant. Før kunne hun gå til fjells, alltid i et ærend, samle inn geit eller sau, sanke bær eller sopp, det fantes alltid noe å gjøre. Der kunne hun skrike opp til fossen, ned mot juvet, men det var alltid en liten rest igjen, som bygget seg opp, som hun svelget ned igjen, til neste gang hun kunne skrike. Det eneste som hindret henne fra å bli gal.





ØNSKER ALLE EN STRÅLENDE SØNDAG!











lørdag 13. september 2014

Bokanmeldelse: Olivensteinen av Gunn Marit Nisja

Forlag: Juritzen
Tittel: Olivensteinen
Forfatter: Gunn Marit Nisja
Format: Innbundet
Sideantall: 338
Utgitt: 2014
Utfordring: 100+ bøker på 1 år, bokbloggerprisen 2014
Kilde: Leseeksemplar / Tilsendt fra forfatteren












Forfatter

Gunn Marit Nisja er født i 1978 og er fra Gjøra i Sunndal kommune. Hun er utdannet kokk og lærer. Hun bor nå i Modum og jobber som avdelingsleder ved  kunstutstillingene ved Blaafarveverket. Hun gav ut fire diktsamlinger før hun kom ut med sin første roman Naken i Hijab i 2011, i 2013 kom Porselenspiken ut.









Jeg har lest de romanene som forfatteren har gitt ut tidligere og begge falt i smak her hos meg, derfor har jeg gledet meg veldig til at hun skulle komme med ny bok. I Olivensteinen som er første av en serie på tre bøker så tar forfatteren oss med tilbake til Egypt.


I Olivensteinen møter vi personene som holder til i det familiedrevne vertshuset "Tree of Life" og hovedpersonen er den unge jenta Hoda som bor sammen med faren Mo, moren Fatime, og farens gamle tante, Sahar. Hun har to eldre brødre Sayeed og Ahmed men de går på skole i en annen by og er kun hjemme i ferier og høytider.


Dagligstua var vasket og ryddet,der satt de alle på tepper og puter på gulvet, og fatene de spiste fra, skulle settes på et tykt lag avispapir i midten. Tante Sahar, som egentlig var tanten til Hodas far, hadde rullet sammen sovematten sin og flyttet sakene inn på sitt eget rom. Hun overnattet aldri på soverommet om hun ikke måtte, og nevnte ofte hvor unaturlig det var at ikke hele familien sov sammen slik som før i tiden. Men Hodas far ville ikke høre snakk om slike fattigmannsvaner.


Når vi møter Hoda for første gang er hun ti år og er mest opptatt av å leke med  bestevennene Mariam og Hossam. Etter hvert som hun vokser til og blir "gifteklar" så finner faren flere kandidater til henne til tross for at han alltid har lovet henne at når den tid kommer så skal hun få velge selv. Ingen av dem får frem noen spesielle følelser hos Hoda. I forbindelse med at faren prøver å finne en egnet mann til henne leter han etter ny arbeidskraft ettersom Hoda kommer til å flytte ut om ikke så lenge. Den ekstra arbeidskraften er søstrene Mahrousa og Sabrin som kommer for å jobbe og bo hos dem, og dette møte kommer til å forandre alt for familien og ikke minst for Hoda.


Det vi har, kan være lite for mange , men alt for oss.


En annen person vi møter er den norske kulturjournalisten Sigrid Lien som har kommet til Kairo for å finne  hverdagshistorier bak den arabiske våren,hun flytter etterhvert også inn på vertshuset. Hennes tilstedeværelse med i forhold til dem frigjorte syn vil få uante konsekvenser.


Fra en drøm Hoda hadde:
Hun var i en liten båt, den var på vei over Nilen, men tok inn vann. Hun øste og øste, kunne se omrisset av pyramidene mot himmelen, men følte at hun drev stadig lenger vekk fra dem mens båten stadig lå dypere. - Kom over hit! En større båt nærmet seg Hodas, men hun kunne ikke se ansiktet til roeren. - Du har vel med deg hjertet ditt, sa han og snudde seg mot henne. Ulvegliset var ikke ulike babas, men roeren var Anubis, og hun var på vei  til å dømmes til himmel eller helvete. Osiris satt på tronen sin i den store rettsalen, men øynene hans var kalde og døde, han reagerte ikke da hun ba om å få slippe.



Det er alltid spennende å lese om andre kulturer så fjern fra vår egen, og ting vi tar som en selvfølge kan andre bare drømme om. At foreldre skal være med å velge ut ektefelle for barna sine som et ledd i  noe som ligner en forretningsavtale er noe som virker fjernt for oss å gjøre, men dette er ting vi har hørt om og vet skjer i andre kulturer.

Dette var en velskrevet og tankevekkende roman som spenner seg helt fra 1951 og frem til 2014 gjennom ulike fortellerstemmer. Romanen er delt inn i korte kapitler hvor de ulike fortellerstemmene får komme til ordet hver sin gang. Dette kan kanskje høres litt rotete ut, men det er det ikke og det fungerer som bare det. Her får vi blant annet ta del i Fatime sin historie fra før hun møtte Mo, men det er naturligvis Hoda som får aller mest oppmerksomhet i denne romanen.
Noen av personene fikk jeg skikkelig sansen for mens andre ikke, for eksempel Mahrousa, men hvorfor kan jeg ikke si for da røper jeg for mye. Men samtidig så er det vel slik at det er ingen som bare er snille eller bare er slemme eller onde. Med historiske hendelser som bakteppe forteller forfatteren om vanlig dagligliv i Egypt, omskjæring,familiehemmeligheter og forbudte følelser ispedd en lite dose egyptisk mytologi og det hadde jeg skikkelig sansen for.

Det var et godt driv gjennom hele boken og det vises at forfatteren har god kjennskap til kulturen i Egypt, for det fremstår som meget troverdig både historien og karakterene i den.
Noen hadde litt mindre "kjøtt på beina" enn andre men jeg tenker at vi blir bedre kjent etter hvert for jeg har forstått det slik at  det er de samme personene skal være med i de neste bøkene også. Enda en gang har forfatteren klart å formidle en utmerket historie som var både sår og tankevekkende. Jeg gleder meg allerede til neste bok.
Anbefales!