lørdag 19. april 2014

Bokanmeldelse: Gule krokus om våren av Laila Ibrahim

Forlag: Cappelen Damm
Original tittel: Yellow crocus
Norsk tittel: Gule krokus om våren
Forfatter: Laila Ibrahim
Oversetter: Judith S. Nilsen
Format: Pocket
Sideantall: 239
Utfordring: 100+ bøker på 1 år
Utgitt:  2014
Kilde: Kjøpt









Forfatter

Laila Ibrahim er utdannet innen utviklingspsykologi og har vært grunnlegger og direktør for en barneskole. I dag jobber hun ved The first Unitarian Church in Oakland. Gule krokus om våren er hennes første bok, utgitt ved eget forlag.




I Gule krokus om våren tar forfatteren oss med til Virginia USA  på slutten av 1830-tallet og ca 25 år fremover i tid.  Vi møter slavekvinnen og den unge moren, Mattie som må forlate sin egen lille sønn, Samuel, som bare er et par måneder gammel for å være amme for den nyfødte jenta til husfruen, Mrs Ann.

I sorg for å måtte la sin egen sønn være igjen nede i slavekvarteret mens hun selv måtte bo i hovedhuset på plantasjen var Mattie ikke noe videre begeistret for den lille hvite jenta. Men dette "hatet" ble snart snudd til en voldsom kjærlighet og omtanke for den lille jenta.
Fra barneværelset til den lille Miss Elizabeth hadde Mattie oversikt over den lille hytten hun hun hadde delt med bestefaren Poppy og Samuel, og hver eneste dag stod hun i flere timer og stirret i håp om å få et aldri så lite glimt av dem. Her kommer en liten smakebit fra når Mattie ser seg selv i speilet for aller første gang.

Hun fulgte de virvlende fargene med fingeren idet hun reiste seg og ble skremt ved synet av bevegelse foran seg.
"Hallo!" sa hun.
Det kom ikke noe svar. Hun bøyde seg frem for å se bedre. En kvinne kom mot henne. Mattie skvatt forbauset bakover, og kvinnen gjorde det samme. Hun løftet forsiktig en hånd mot glasset. Det føltes kjølig og glatt. Hun stirret nøye inn i det. Deretter snudde hun seg for å undersøke rommet før hun snudde seg igjen. Rommet lå både foran henne og bak henne. Dette var som å se i vann. Hun sto foran speilet og la hodet på skakke til venstre og høyre, åpnet munnen, stakk ut tungen og betraktet sitt egen speilbilde.



Etter hvert som den lille Miss Elizabeth, eller Lisbeth som Mattie kalte henne vokste opp fikk de to et tett bånd til hverandre og Mattie var den første Lisbeth gikk til om det skulle være noe.
Mattie forteller om de gule krokusene som er et tegn på at våren er i anmarsj og hver eneste vår drar de på piknik for å feire at våren har kommet. Mattie lærer Lisbeth mange av sine tradisjoner og Lisbeth lærer både Samuel og Mattie å lese og skrive. Samuel på sin side lærte de andre barna i slavekvarteret det han lærte av Lisbeth. Dette var noe som var veldig farlig om noen av oppsynsmennene eller andre fikk nyss i dette kunne det få store konsekvenser for slavene.


Når Lisbeth ble så stor at det ble forventet at hun skulle læres opp til å bli et godt koneemne og det viktigste var å få til en så lukrativ avtale som mulig, gifte seg med den rikeste i området. Jentene ble opplært i både dans, oppførsel og hva de kunne og ikke kunne snakke med menn om.

"Unge damer kan snakke med unge menn om været,mat,klær og slektningene sine. Unngår samtaler som dreier seg om politikk,økonomi eller religion. Selv om en gentleman bringer slike temaer på bane, og en dame må følge opp det en gentleman snakker om, vil en dyktig dame klare å få samtalen over på et passende tema."
Pikene lot som om de var interessert mens miss Taylor fortsatte.

" Når du snakker med en dame som er eldre enn deg, må du snakke om det hun ønsker å snakke om. Men av og til vil du bli bedt om å ta initiativet til en samtale. Moter, været og spørsmål om slektninger er alltid passende emner blant damer. Ikke la en gentleman overhøre at du snakker om frieri, litteratur eller politikk."



Lisbeth har alltid vært en som gikk sine egne veier og var overhodet ikke interessert i å gjøre som foreldrene hennes sa. Og rett før hun skulle gifte seg gikk det opp for henne hvilke forsakelser hun var villig til å gjøre, var dette virkelig noe hun kunne fortsette å leve med og hvorfor godtar alle de unge kvinnene det livet som foreldrene staker ut for dem?



Det er veldig interessante tema denne boken tar opp og jeg kjenner at jeg vil vite enda mer om denne perioden av den amerikanske historien, som ikke akkurat kan kalles deres stolteste øyeblikk.
De hadde en vrangforestilling om at å bli holdt som slaver, være de hvites eiendom var til deres eget beste fordi svarte var som små barn som trengte veiledning. De kunne rett og slett ikke klare seg uten at de hvite "tok vare" på dem. De mente også at unge slavepiker så det som et privilegium å bli valgt ut som gledespike for plantasjens herre, mens Lisbeth skulle erfare at slavepikene følte det motsatte. At husets herre hadde seg med slaver og satte barn på dem ser ut til å være noe som foregikk på alle plantasjer rundt omkring,dette var noe Lisbeth ikke ville tro foregikk i deres eget hjem. For meg er det utenkelig å skulle godta noe slikt, men det kan virke som dette var bare noe de fleste måtte finne seg i, i hvert fall om de ville fortsette å leve etter en viss standard og ikke bli utstøtt av sin egen familie.Som jeg var inne på i omtalen min av Bryllupsgaven også, så var det ikke bare slavene som var fanger, for de hvite kvinnene hadde ikke så mye de skulle ha sagt de heller, og måtte finne seg i utrolig mye fra både ektemenn og familie. Her kommer det altså frem hvor lite likestilling det var på den tiden og hvordan kvinner måtte la seg styre av menn.

Gule krokus om våren er på en måte litt todelt, i den første delen er mye fortalt fra Mattie sin side,mens den andre delen handler om Lisbeth fra hun er tenåring til hun blir voksen. Forfatteren har vært flink når hun skapte karakterene til de to hovedpersonene,og beskrive det unike forholdet mellom dem og til dels Matthew som kommer inn i bildet noe senere. Matties lengsel etter sin egen sønn, mann og familie kom tydelig frem og var til å ta og føle på. Mens de andre karakterene mangler litt dybde og da tenker jeg særlig på Mrs. Ann, moren til Lisbeth. For det er ikke til å legge skjul på at hun har heller litt kjølig forhold til sin datter og har alltid hatt det,men det kommer aldri frem hvorfor det var slik.Skulle ønske at forfatteren hadde tatt seg litt mer tid til å gå litt mer i dybden på dette og gitt henne litt mer kjøtt på beina.

Når jeg tenker på det nære forholdet Mattie og Lisbeth hadde i mange år så må jeg si at jeg ikke likte slutten på boken, for det kom aldri noen forklaring på reaksjonen til Mattie. Må si at jeg så ikke akkurat det komme, og det er vel det eneste med boken omtrent som ikke var forutsigbar.
Boken var lettlest og hadde god fremdrift hele veien, språkmessig var det bra, mens selve handlingen var ganske forutsigbart, det skjedde akkurat det som jeg forventet skulle skje. Boken er ganske kort med ca 230 sider, jeg tenker at den kunne vært noe lenger slik at forfatteren kunne bygd opp flere av karakterene samtidig som hun kunne viet litt mer tid til Mattie i andre del enn det hun gjorde, men det kan godt bare være min smak og ikke en direkte svakhet ved boken.

Dette var en helt grei roman men den ble dessverre ikke en høydare hos meg noe som egentlig var litt synd for den hadde et stort potensiale og jeg ble glad i både Lisbeth og Mattie men den manglet litt for å komme helt på opp dessverre.
















onsdag 16. april 2014

Bokanmeldelse: Musikk for rasende kvinner av Line Baugstø

Forlag: Oktober
Tittel: Musikk for rasende kvinner
Forfatter: Line Baugstø
Format: Ebok
Sideantall: 184
Utgitt: 2012
Utfordring:100+ bøker på 1 år, 12 novellesamlinger på 12 måneder
Kilde: Lånt på EbokBib









Forfatter


Line Baugstø er født i 1961 i Kristiansand og er en norsk forfatter og frilansjournalist. Hun debuterte i 1986 med boken  Reise i gult lys, og hun har siden utgitt flere barnebøker, romaner og novellesamlinger.





Denne novellesamlingen leser jeg i forbindelse med mitt eget prosjekt om å lese en novellesamling hver måned. Samlingen består av 11 noveller og det er novellen Trillepike som er først ut. Den handler om Jeg-personen som savner en person som var i livet hennes når hun var liten,nemlig trillepiken hun hadde.- Dette var en veldig sår novelle og jeg fikk vondt av hovedpersonen som vi av en eller annen grunn ikke fikk vite navnet på.
Kveldens hovedperson-Marte er fortellerstemmen i denne novellen og hun har en venninne som liker å stå i sentrum av de fleste begivenheter. - Dette var en novelle som til en viss grad gikk an å kjenne seg igjen i.
Møte- Her var det mye å kjenne seg igjen i fra småbarnsperioden. Den handler om Wenche som skal på et jobbintervju og ingenting går etter planen.- Dette var en morsom novelle som jeg likte godt.
Tittelnovellen Musikk for rasende kvinner er neste novelle ut og den handler om Anna som er skilt og begynner med nettdating og avtaler å møte en fyr og sammen reiser de på en hyttetur.-Om det ble en drømmeweekend eller ikke skal ikke jeg røpe noe om her.
Mann over bord-I denne novellen treffer vi kollegaene Hannah og Else som er en tur på danskebåten og det kommer snart frem at de ikke er verdens beste venner og det skjer saker og ting på denne båtturen som tittelen også gjenspeiler.- Jeg likte denne novellen godt.
En hund etter hyttebøker- En familie låner firmahytte og når konen i familien leser hva sjefen hadde skrevet om de forrige som hadde lånt hytten klarte hun ikke å legge det bak seg. - Fant ikke helt tonen med denne novellen og var vel den novellen i samlingen jeg likte aller minst.
Den røde steinen- Handler om to naboer som først var gode venner men som etter hvert gled i fra hverandre og det oppstod mange konflikter mellom dem.-Denne novellen likte jeg veldig godt, en meget tankevekkende novelle.
Penger med bein- Handler om et ektepar som er på ferie på Cuba. Det er mye fattigdom i landet og de ble stadig "overfalt" av innpåslitne innbyggere. - Når jeg leste denne novellen fikk jeg veldig lyst til å reise til et varmere land og jeg har lyst til å gi dere en liten smakebit fra denne novellen

Allerede i drosjen på vei inn til byen merker vi det,ja, allerede på flyplassen. Alt er nytt og uvant,alt er ladet med forventning. Det er som om vi ser verden for første gang, og dermed kan alt skje. Vi setter fra oss koffertene på hotellet og går ut i byen, ut i gatene, og gatene lukter av søppel og kattepiss, av eksos og brent plast, av matolje og krydder. Det lukter ikke vondt, bare annerledes. Vi legger merke til alle de små detaljene, støvet som spyles av den varme muren, blomstene som vannes på balkongene. Vi trår forsiktig på de ukjente fortauene, fulle av dype hull og sprekker,vi lar blikket sveipe over gamle bygninger der murpussen skaller av veggene, og stirrer på bilene som har overlevd både revolusjoner og stormakters sammenbrudd.


Hull i ørene- I denne novellen møter vi Lisbeth og Arild som tidligere var gift sammen men som treffes for å diskutere den yngste datteren deres sitt bryllup. Mens de satt der gikk tankene hennes tilbake når de var gift og hvordan forholdet mellom dem var når bruddet deres var relativt nytt.- En fin novelle som jeg likte godt.
Sokkedans- Her møter vi Johanne som forteller om barndommen,moren og søstrene hennes og da særlig en av dem som stakk seg litt ut. Tante Merete som var kunstner og kalte seg Meret. Meret har alltid gått sine egne veier. - Dette var en veldig nostalgisk novelle jeg likte veldig godt og vi er tilbake i 1969. Det var ikke fritt for at jeg begynte å mimre litt tilbake til barndommen jeg også.
Kors på halsen- er siste novelle ut og den handler om Ella som er forlovet med Thomas, så treffer  hun Nils på et seminar gjennom jobben, og de innleder et forhold men det skal vise seg at mye står på spill for Ella - Likte godt denne novellen.


Det går en rød tråd gjennom novellene i Musikk for rasende kvinner, og som tittelen gjenspeiler så er det en del sinne her, også blant en del av kvinnene, men også sårbarhet og desperasjon. men det er slett ikke bare kvinnene i disse novellene som er sinte, ved et par anledninger er også mennene det. Novellene handler om hvordan vi som mennesker behandler hverandre og ikke minst hvordan vi lar oss behandle. Her tar forfatteren for seg forholdet mellom naboer, kvinne og mann, venninneforhold og andre relasjoner. Språket i novellene er godt uten for mye utbroderinger om noe, og det er lettlest. Det var endel å kjenne seg igjen i ,i noen av novellene vel å merke, ikke i alle. Av disse elleve novellene var det bare en som overhodet ikke falt i smak og det må jeg si er bra. Så alt i alt var dette en novellesamling som jeg vil anbefale andre til å lese også og jeg skal definitivt på jakt etter flere av hennes verk for denne forfatteren skal jeg lese mer av det er helt sikkert.
Anbefales!










mandag 14. april 2014

Boken på vent:Bøker som skal leses påsken 2014


Hver Tirsdag kommer jeg til å poste et innlegg her på bloggen min hvor jeg skal skrive om en bok jeg har veldig lyst til å lese,dette kan være en bok det har vært meningen å lese en stund eller det kan være en bok jeg nettopp har oppdaget. Det kan godt være en bok som ble kjøpt for mange år siden og har ligget å samlet støv i hyllene eller det kan være en bok som nettopp er kjøpt. Har du en bok som venter på å bli lest, må du gjerne være med.

Påskeferien er i gang for veldig mange og det er på høy tid til å se litt på hvilke bøker som skal leses, her blir det i hvert fall veldig mye krim.... Her er bøkene jeg har planer om å lese i påsken:





Gule krokus om våren som jeg snakket om forrige uke, i tillegg så skal jeg lese bok nummer to av Frode Granhus, Stormen, den er jeg forsåvidt i gang med nå.Jeg har også planer om å lese Jernjomfruen som jeg har snakket om i et tidligere innlegg av boken på vent. Mørke hjerter og Mapuche er også på leselisten for påsken selv om den ikke kom med på bildet,men det spørs om jeg rekker å lese den.



Andre som har innlegg om påskelektyre er: Lesehesten, Artemisias verden

Hvilke bøker skal du lese nå i påsken?



DEN LILLE JENTA MI, VICTORIA FYLLER 16 ÅR I DAG, GRATULERER SÅ MYE MED DAGEN!





JEG ØNSKER DERE EN RIKTIG GOD PÅSKE!







Her ser du hvordan du kan delta på "Boken på vent"!

  • Lag et innlegg om boken på bloggen din, har du ikke egen blogg så fortell gjerne om boken i kommentarfeltet under her.
  • Link innlegget ditt i linkefunksjonen over her.
  • Deler du på twitter så bruk gjerne #bokenpåvent
  • Besøk de andre bloggene og se hvilke bok de har på vent, kanskje du kan plukke opp et boktips eller to?
  • Inspirasjon til denne spalten har jeg funnet på den engelske bloggen Books for Company






Bokanmeldelse: Krypet av Ragnar Enger

Forlag: Cappelen Damm
Tittel: Krypet
Forfatter: Ragnar Enger
Format: Innbundet
Sideantall: 268
Utgitt: 2014
Utfordring: 100+ bøker på 1 år
Kilde: Lese-eksemplar tilsendt fra forfatteren









Forfatter

Ragnar Enger eller Ragnar Enger Juelsrud som han heter er født i 1986 i  Hønefoss og er en norsk forfatter og samfunnsøkonom. Han jobber til daglig i Finansdepartementet og bor på Ås utenfor Oslo. Krypet er hans debutbok.





Når man får vite at manuset til forfatterens debutbok blir antatt av forlaget ved første forsøk, ja, så blir man litt ekstra nysgjerrig på hva dette kan være for noe. Hva er det han har fått til som andre ikke klarer ved første forsøk? Vel, Krypet er i hvert fall den første krimboken jeg har lest på veldig lenge og jeg må innrømme at det gjorde godt å lese litt mer hardbarka krim enn det jeg har gjort den siste tiden hvor det har blitt en del kosekrim.

Krypet begynner med at en ni år gammel jente, Ingrid Stenshagen, datteren av en av Oslos mest kriminelle blir funnet drept. Det blir snart klart at måten drapet er utført på er veldig likt noen andre drap som fant sted i samme området for en del år tilbake, politiet vet at det ikke kan være snakk om den samme drapsmannen for han sitter fremdeles bak lås og slå. Likevel er det ting som tyder på at det er den samme drapsmannen som har vært på ferde igjen....

Midt under hetebølgen i 1994,sommeren etter tidenes beste vinter-OL, hadde to jenter på åtte blitt bortført. Likheten mellom bortføringen av Ingrid Stenshagen og de to tidligere ofrene, Mari Madsen og Solveig Broch,var slående- alle hadde forsvunnet på vei fra skolen. Begge disse jentene i saken fra 90-tallet hadde gått på Korsvoll, i motsetning til Ingrid, som gikk på Grefsen. Nærliggende områder. Sigurd leste oppsummeringer av avhør og vitnebeskrivelser.Ingen av lærerne hadde verken sett eller hørt noe. Ingen andre hadde sett jentene, før de fem dager etter bortføringen hadde dukket opp i et skogholt like ved Maridalsveien.


Vi møter politietterforskeren Sigurd Støle og hans to medhjelpere, Ninni Enger og Geir Kvanedal    som skal prøve å få løst saken som er såpass alvorlig at de ganske snart henter inn psykiateren Torgrim Schjeldrup for å bistå dem. Schjeldrup har nettopp kommet hjem til Norge fra USA hvor han blant annet har bistått FBI ved flere anledninger for å tegne en profil av gjerningsmenn, og med hans hjelp kommer de stadig nærmere en løsning på krimgåten.
Men de er ikke helt alene, for det er nemlig en leiemorder innblandet her også som er på jakt etter gjerningmannen og det kan virke som den personen alltid er et steg foran politiet...

Jeg begynner å bli komfortabel med å manøvrere rundt i gatene i Oslo. Helt siden jeg kom, har jeg ruslet rundt, gjort meg kjent, tatt inn inntrykkene. Dette føles bra. Jeg føler meg klar til å fungere. jeg føler meg operativ. Anskaffelsen av utstyret var lett. Jeg trenger heller ikke mye til denne jobben.


Det skjer mange andre ting underveis her men jeg kan ikke røpe så mye for da ødelegger jeg spenningen for dere som har lyst til å lese boken selv. Men saken tok flere vendinger og det var
spenning hele veien fra start til siste ord var lest omtrent.Selv om jeg hadde mine vage mistanker underveis så ble det et overraskende utfall på slutten likevel. For meg kunne det være flere som var den skyldige og som var de opplagte gjerningsmenn for så på neste side konludere med at selvfølgelig så er det h'n i stedet. Boken er velskrevet, lettlest og har et godt driv, og selve plottet var velkomponert. Den var skikkelig creepy enkelte ganger og til tider veldig vanskelig å løsrive seg fra boken for det er jo alltid like spennende å lese videre i tilfelle løsningen kommer på neste side.
 Når forfatteren har skapt karakterene så har han gjort en god jobb og da tenker jeg særlig de som slet med psykiske lidelser.På de fleste andre aktørene kunne jeg godt tenkt meg litt mer informasjon.Jeg kunne godt tenkt meg og bli litt mer kjent med Sigurd og jeg kunne tenkt meg og få visst mer om hva som skjedde med personene i drømmene hans.Samtidig så tror (og håper) jeg at det bare kan bety at det kommer flere bøker med politietterforsker Sigurd Støle og at vi får lære ham enda bedre å kjenne i neste bok(?)
Dette var en velskrevet og fin debut, og jeg tror at dette er en forfatter som har enda mer på lager og som vi kommer til å høre mer av i fremtiden. Hvem vet, kanskje han allerede er i gang med bok nummer to om Sigurd Støle? Det er jo lov å håpe, ikke sant?


Andre som har lest og blogget om Krypet er: Born to be a reader, Karis bokprat, Ritaleser, og  sist men ikke minst Bokbloggeir sin flotte omtale.











søndag 13. april 2014

En smakebit på søndag:Malstrømmen av Frode Granhus


Det er påskeferie og den skal tilbringes hjemme mens jeg gjør de aller siste forberedelsene til konfirmasjonen i slutten av måneden, og så sniker det seg inn en bursdag også i løpet av den neste uken så det er mer enn nok å henge fingrene i. Det er søndag i dag og det betyr som dere vet at det er nye smakebiter på gang inne hos Mari.

Jeg har (endelig) kommet i gang med Frode Granhus sin krimserie og selv om jeg ikke er helt ferdig enda så er jeg veldig glad for at jeg har de to neste bøkene liggende klar, for holder dette helt inn så kommer jeg garantert til kaste meg over de to neste bøkene.




Litt om boken

Ei porselensdukke flyter i land 30 mil nord for Bodø, og ekteparet som finner den syns den varsler om ufred. Lensmannsbetjent Niklas Hultin har nylig flyttet nordover, og han syns dette er barnemat etter jobben i Oslo. Da ei kvinne blir funnet bevisstløs i strandkanten, kledd i en kjole som ligner dukkas, sprer uhyggen seg.



Det er noen dager siden jeg begynte på denne og det er beklagelig at jeg ikke har hatt tid til å sitte i et strekk for å lese for her er det mye spenning, men i dag skal jeg forhåpentligvis få tid til å lese den ferdig. Smakebiten er hentet fra side 140

Rino handlet på instinkt,kravlet kjapt tilbake bak sagen mens han stålsatte seg for hylet som måtte komme, men til sin forbauselse kom han seg i skjul uten å høre annet enn hamringen fra sitt eget bryst. Et belte langs vegg og tak ble lyst opp av den åpne døren, stemmene vokste seg tydelige. Så ble døren lukket, og snart fylte lukten av sigarettrøyk lokalet. Han hørte skrittene komme nærmere, men tok ikke sjansen på å krype tettere innunder maskinen. Han sanset henne nå, så nær at han kunne ha tatt på henne.

Jeg kan ikke forstå at jeg har hatt denne boken liggende lenge i bokhyllen uten at den har blitt lest, men sånn er det vel innimellom. 

Nå blir det en litt sen frokost her og en liten runde i "smakebit-landet" for å se hva andre leser i om dagene.



HA EN STRÅLENDE PALMESØNDAG!













fredag 11. april 2014

Bokanmeldelse: Oscar og den rosa damen av Eric-Emmanuel Schmitt

Forlag: Pantagruel
Original tittel: Oscar er la Dame Rose
Norsk tittel: Oscar og den rosa damen
Forfatter: Eric-Emmanuel Schmitt
Oversetter: Christine Amadou
Format: Pocket
Sideantall: 95
Utgitt(denne utgave): 2014
Utfordring: 100+ bøker på 1 år
Kilde: Lese-eksemplar

Forfatter


Eric-Emmanuel  Schmitt er født i 1960 i Lyon og er en fransk forfatter og dramatiker. Schmitt lar i mange av stykkene og romanene sine kjente, historiske personer opptre: Sigmund Freud i Le Visiteur, Diderot i Le Libertin, Pontius Pilatus, Jesus og Judas Iskariot i Evangeliet ifølge Pilatus og Adolf Hitler i Adolf H’s to liv. Videre er religion et tilbakevendende tema – ofte slik at to personer fra ulike religioner stilles overfor hverandre: islam og jødedommen i Herr Ibrahim og Koranens blomster, jødedommen og kristendommen i Noas barn og i Milarepa buddhismen.(Kilde: Forlaget side)




I Oscar og den rosa damen handler om Oscar som har leukemi, og han vet at han ikke har så lenge igjen. Foreldrene hans er veldig unnvikende og vil ikke snakke om det uunngåelige som skal skje.
Han treffer Marie- Rose, eller Rose-bestemor som Oscar kaller henne. Hun råder ham til å leve hver eneste dag som om den var 10 år lang og det er nettopp slik Oscar overlever de siste 12 dagene av livet sitt.

Hver eneste kveld skriver han brev til Gud til tross for at han til å begynne med ikke tror på ham i det hele tatt, i brevet til Gud forteller han om dagen som har vært. Under får dere en liten smakebit fra et av brevene han skrev.

Da jeg våknet, hadde de selvfølgelig med seg gaver til meg. Etter at jeg kom på sykehuset, har foreldrene mine hatt problemer med å snakke med meg. Så da tar de med seg gaver i stedet, og vi sitter hele ettermiddagen og leser spilleregler og bruksanvisninger. Far er helt hekta på produktbeskrivelser. Om de så er på tyrkisk eller japansk så gir han ikke opp, han følger skjema. Han er verdensmester i å kaste bort søndagsettermiddager.


Dette var en aldeles nydelig  liten bok med en stor fortelling som kommer til å sitte i veldig lenge. Den er vakker samtidig som den selvfølgelig er veldig trist, jeg ble så glad i lille Oscar og selv om dette er en bok med et alvorlig tema så er det ikke slik at den bare er trist for jeg trakk på smilebåndet gjennom tårene flere ganger.Det gjorde med andre ord både godt og vondt å lese. Boken handler om at det av og til er slik at det å akseptere både sykdom og død er viktigere enn det å bli frisk, som forfatteren sier i et intervju bakerst i boken.
Det er ikke enkelt å skrive noe mer om boken uten at jeg røper for mye så jeg kan heller bare anbefale deg å lese den så får du se og oppleve Oscar selv. Boken er filmatisert og under finner du en liten smakebit på filmen.
Dette var mitt aller første møte med forfatteren og jeg kommer garantert til å lese mer av ham i fremtiden.

Ellikken har også lest boken og du kan lese innlegget hennes om den her.




Film-trailer ( på Tysk)










torsdag 10. april 2014

Bokanmeldelse: Den tapte historien av Kim Fay


Forlag: Bazar
Original tittel: The map of the lost memories
Norsk tittel: Den tapte historien
Forfatter: Kim Fay
Oversetter: Ute Neumann
Format: Innbundet
Sideantall: 366
Utgitt: 2014
Utfordring:100+ bøker på 1 år
Kilde: Lese-eksemplar








Forfatter

Kim Fay er født i Seattle. Hun har bodd i fire år i Vietnam og har reist rundt i Asia i flere år. Hun har tidligere jobbet som bokhandler og er forfatter av en prisvinnende  vietnamesisk kokebok. Den tapte historien er hennes første roman og ble nominert til den prestisjetunge amerikanske Edgar Award for beste debutroman.







JEG HAR VÆRT PÅ ET SPENNENDE EVENTYR


De aller første ideene til denne boken fikk forfatteren i 1995 mens hun bodde i Vietnam og kom over en historie om Andrè og Clara Malraux, et fransk par som plyndret et Kambodsjansk tempel i 1920. Bestefaren hennes var sjømann i Sørøst-asia på 1930-tallet og fortalte dem mange historier fra Shanghai og viste en eksotisk verden av sykkeltaxier og Sampans (Kilde:Forfatterens nettside)

I Den tapte historien møter vi Irene Bloom som gjennom mange år har gjort en formidabel innsats for Brooke museum i Seattle men som blir forbigått når det åpner seg en ledig sjefsstilling.Det er ikke til å stikke under en stol at hun blir både skuffet, sint og en smule hevngjerrig med tanke på all innsatsen hun har lagt ned uten å få belønning for det og at det var fordi hun var en kvinne hun ikke fikk jobben. Når hun får i oppdrag av Mr. Henry Simms om å reise til Indokina for å finne århundrets største arkeologiske oppdagelse,den tapte historien til den eldgamle Khmer-sivilisasjonen, er det med en blanding av eventyrlyst og tanker om hevn som får henne til å takke ja. Hun har gjennom tiår tilegnet seg kunnskap om denne delen av verden og endelig får hun anledning til å se dette landet med egne øyne.

Henry Simms var en fremragende samler.Irene hadde hjulpet ham med å kjøpe Villeroy-samlingen da den ble lagt ut for salg i Paris, og hun hadde ført tilsyn da han kjøpte et parti romersk sølvtøy fra det første århundret,som var blitt funnet i asken fra Vesuv.
Hun hadde full adgang til samlingen hans, både den delen som han lånte ut til museer eller stilte ut privat,og den delen som han holdt skjult for kuratorer,historikere og andre kunstkjennere.


Mr.Simms har vært som en far for henne siden hennes egen far døde, og hun har trakket rundt i huset hans siden hun bare var en liten jente og lett etter skatter, til og med de hemmelige rommene i huset hans hadde hun fått visst om.

Hun må ha med seg hjelp og Mr. Simms har bestemt at hun må ha med seg Simone Merlin, og det er ingen hvem som helst for hun er gift med, Roger Merlin,kommunistleder og en av Orientens farligste menn og Irene av avhengig av at Roger lar Simone reise til Saigon og Kambodsja.

Når de endelig er på vei så viser det seg at hun må ha hjelp av enda flere til å kunne foreta reisen, og det skal vise seg at alle og enhver i reisefølget og hennes egen mentor har sine egne mål med turen...

"Hva da Irene? Er det ikke omtrent som å stikke dem opp i fjeset på styremedlemmene som forulempet deg? Så de skal angre og skamme seg for å ha undervurdert deg?" Han fortsatte med kjølig stemme: "Jeg tror det kommer ganske så nær definisjonen på trass." Han rettet på jakken, kneppet igjen en åpen skjorteknapp og ga seg til å ordne slipset, som om han kunne mildne sin egen irritasjon ved å fikse på utseendet. Men da hevet stemmen på nytt, var ordene like hvasse: "Hva pokker er det som feiler dere to? Hvis kobberrullene faktisk eksisterer, kan de gi oss bedre forståelse av ikke bare Khmer-folket, men også sivilisasjonen som sådan, av menneskets utvikling. Men dere snakker som om det dreier seg om en håndfull glassperler.Som om kobberrullene var langt viktigere enn den stakkars stoltheten din."


Som overskriften sier så har jeg fått være med på et meget spennende eventyr og selv om jeg syntes det tok litt vel lang tid før de reiste avgårde inn i jungelen så skjedde det noe hele tiden og det var spenning hele veien og ikke en enkel oppgave å finne ut hvem du egentlig kunne stole på. I den delen som foregikk inne i den farlige jungelen fikk jeg litt sånn Indiana Jones følelse og plutselig så jeg for meg bilder av Harrison Ford. Boken er delt inn i tre deler hvor den første foregår i Shanghai, den neste i Saigon før det hele avsluttes i Kambodsja. Jakten på den tapte historien, er ikke bare en jakt på historien om kongedømmets undergang. Jayavarman 7, de ni kobberrullene som skal inneholde et kart til kongens siste skatt. Den er vel så mye en jakt på sannheten for her skjuler det seg mange familiehemmeligheter som etter hvert kommer opp i dagen.
Forfatteren skriver veldig godt og har vært flink til å skape karakterene i boken samt bygge opp historien både rundt handlingen i boken og de ulike aktørene. Det var særlig en av karakterene som irriterte meg veldig og det var Simone, for en mer skakkjørt og irriterende person skal du lete lenge etter. Forfatteren er også flink til å beskrive både landskap og miljø så det er ikke vanskelig å forestille seg hvordan det så ut der.

Det var veldig spennende og interessant å få vite hvordan det var i disse områdene i tiden da kolonimaktene rådet og revolusjoner var i emning, og vi kommer ikke utenom at det er en i reisegruppen til Irene som kunne være villig til å nettopp starte en revolusjon. I tillegg er det mange farer som lurer inne i den dypeste jungelen. Det er selvfølgelig en liten dose romantikk her også for det hører jo med,for det er ikke fritt for at Irene forelsker seg underveis på denne turen men spørsmålet er om hun kan stole på ham....?

At forfatteren ble nominert til en pris for denne debutromanen er jeg ikke det minste overrasket over for dette var en meget sterk debutbok og det skal bli spennende og interessant å følge forfatterskapet hennes.Jeg håper at hun er i gang med neste roman for jeg vil gjerne lese mer som er skrevet med hennes dyktige penn. Jeg ble nysgjerrig på historien om Khmerriket og fikk lyst til å vite mer om det.
Så er du bare litt eventyrlysten og kunne tenkt deg ut på en liten skattejakt så kan jeg anbefale deg denne boken.





Her kan du høre et lite utdrag fra boken!