tirsdag 25. november 2014

Boken på vent: Tre bøker av Patrick Modiano


I denne tirsdagspalten  setter jeg fokus på bøker jeg skal lese, dette kan være bøker som har blitt stående i bokhyllen en god stund uten å ha blitt lest eller det kan være bøker jeg nettopp har oppdaget. Har du bøker du vil børste støv av eller har du nettopp oppdaget en bok du har lyst til å snakke om så må du gjerne være med du også.

I ukens utgave har jeg, om ikke tre nøtter til Askepott så i hvert fall tre bøker på vent, den ene av dem kom ut i forrige uke, den andre kommer denne uken mens den tredje kommer neste uke, og det er selvfølgelig ny utgivelsene av bøkene til årets nobelprisvinner i litteratur Patrick Modiano jeg snakker om. Jeg har ikke lest noe av forfatteren og jeg skal lese en av disse før jul, og det er en av tre oversatte bøker jeg skal bevilge meg å lese  før jul. De andre er Alias Grace av Margareth Atwood og Begravelsesriter av Hannah Kent.




Litt om forfatteren

Patrick Modiano er født i 1945 og er en fransk forfatter. Han debuterte som forfatter i 1968 og har skrevet en rekke bøker. Han har også mottatt en rekke priser gjennom sitt forfatterskap og i år vant han altså nobelprisen i litteratur. Det er kun tre av bøkene hans som har vært utgitt i Norge og disse kommer nå som sagt ut på nytt, og det kan se ut som det kommer en ny bok av ham ut på norsk i april neste år og den bærer tittelen "Så lenge du ikke går deg vill". Gleder meg veldig til å bli kjent med forfatterskapet hans.




Søndager i august: Det er høst, snart vinter, i Nice. Jean bor i et nedslitt hybelhus, og er i ferd med å miste jobben i et bilverksted. Gjennom hans refleksjoner, minner og erindringer får vi innblikk i en dramatisk historie etter hvert som han forsøker å få klarhet i hva som har skjedd, hvorfor han er der han er og hvor han er på vei. "Den vemodige, mystiske parisertåkens dikter", har Patrick Modiano blitt omtalt som. 

Gater i mørke: Hva er det igjen etter et menneske? Et bilde på bunnen av en skuff eller en eske, noen opptegnelser i offentlige arkiver, en journal, noen minnebrokker hos dem man har kjent og som ennå lever ... Guy Roland er ansatt i et privatdetektvbyrå. Han lider av hukommelsestap og er på søken etter hvem han en gang var, hvor han kommer fra. Han bestemmer seg for å gripe fatt i sin egen fortid og nøster i vei, tråd etter tråd, slik at hans tidligere liv rulles opp samtidig for hovedpersonen og for leseren. Jakten på den egne identiteten er en jakt full av gåter som gjør krav på fantasien, evnen til å improvisere, til stadig å snu seg etter nye spor. 

Ungdomstid: Skulle man gjette, ville man si at Louis og Odile tilhører det borgerlige, veletablerte skikt og alltid har gjort det, der de lever et godt liv med barn og venner. Men dette er et bedrag. Femten år tidligere befant de seg tvert imot i samfunnets randsone. Louis er akkurat ferdig med verneplikten, det er i begynnelsen av 1960-tallet og han er foreldreløs. Det samme er Odile, og de møtes tilfeldig på en jernbanekafe i Paris, usikre på fremtiden, i drift, rede til å gå dit tilværelsen dytter dem. Hvor finnes bindeleddet mellom de mørke strøkene i Paris, bakgatene, de usle leiegårdene, og den solfylte tilværelsen i huset i fjellsiden? 


Da er jeg spent på hvilke bøker du har på vent denne uken.

Neste uke er vi i gang med desember måned og jeg håper at du vil ta turen innom da også for da vanker det en aldri så liten overraskelse.








Her ser du hvordan du kan delta på "Boken på vent"!

  • Lag et innlegg om boken på bloggen din, har du ikke egen blogg så fortell gjerne om boken i kommentarfeltet under her.
  • Link innlegget ditt i linkefunksjonen over her.
  • Deler du på twitter så bruk gjerne hashtag #bokenpåvent
  • Besøk de andre bloggene og se hvilken bok de har på vent, kanskje du kan plukke opp et boktips eller to?
  • Inspirasjon til denne spalten har jeg funnet på den engelske bloggen Books for Company








søndag 23. november 2014

En smakebit på søndag: Jeg har ventet på deg av Mirjam Kristensen


Da var skirennene over for denne helgen og det er veldig godt å se at Northug er i rute til sesongen er i gang for fullt neste helg. Nå skal det derimot leses så bøker og notatbok er tatt frem og siden det er søndag så er det duket for nye smakebiter i spalten til Mari og flukten fra virkeligheten.

Akkurat nå leser jeg "Djevelen kan ikke lese" av Silvia Henriksdòttir og "Jeg har ventet på deg" av Mirjam Kristensen, begge bøkene leser jeg som en del av forberedelsen til bokbloggerprisen 2014 og det er sistnevnte bok dere skal få en liten smakebit fra i dag.


Litt om boken: Det er 1942. Søstrene Paula, Matilde, Edit og Milly Olsen vokser opp på en liten øy ved sørlandskysten. I nabohuset deres driver familien Didrikson sommerpensjonat, og en dag ankommer et ektepar med fostersønnen David. Han er jødisk flyktning.
En sommernatt møtes David og Paula. Siden møtes de hver natt i den gamle, engelske hagen på øya. Helt til den dagen lille Milly drukner på den årlige sommerutflukten. Kort tid etter starter forfølgelsen av de norske jødene, og David forsvinner ut av Paulas liv.



Jeg har ikke kommet så veldig langt av gårde men er fornøyd med det jeg har lest så langt. Smakebiten er hentet fra side 13.




Ønsker dere en super søndag før jeg dukker ned i bøkenes verden igjen!














lørdag 22. november 2014

Mine norske favoritter så langt!



Jeg har blitt utfordret av Anita hos Artemisias verden om å fortelle hvilke av de norske bøkene jeg har lest til Bokbloggerprisen 2014 så langt som er mine favoritter og selvfølgelig tar jeg utfordringen.

Det var litt artig at hun ga meg denne utfordringen akkurat nå som jeg holdt på å planlegge hvilke bøker jeg skal lese frem til fristen går ut. Det skal dere få en oversikt over men aller først skal jeg fortelle om mine favoritter så langt. Jeg har plukket ut 3 bøker i hver kategori som er favoritter så langt selv om det er flere bøker i hver kategori som hadde fortjent å komme med, men ingenting er sikkert enda for det er mange flere bøker som skal leses.


Romanklassen:

"Jeg sluttet å telle dager" av Caterina Cattaneo 
"Finne ly" av Aina Basso
"Unnskyld" av Ida Hegazi Høyer

Caterina Cattaneo sin bok gjorde at jeg fikk meg et aldri så lite lese-prosjekt om Lepra og det har vært utrolig lærerikt og interessant. Denne boken håper jeg at mange flere vil lese.

Aina Basso sin bok tok opp temaet rundt Romani-folket og selv om handlingen i boken var lagt til 1800- tallet er dette en problemstilling som er like aktuelt den dag i dag.

Ida Hegazi Høyer har en meget spesiell stemme syntes jeg og nå har jeg lest alle de tre bøkene hennes og jeg syntes at hun har hatt en fin utvikling i bøkene sine. Jeg håper på flere bøker fra denne kanten.


Åpen klasse:

"Vinternoveller" av Ingvild H Rishøi
"Manilahallen" av Ruth Lillegraven
"Den største forbrytelsen" av Marte Michelet


Ingvild H Rishøi sin novellesamling inneholdt tre meget sterke noveller som handlet om noen som falt litt utenfor samfunnet.

Ruth Lillegraven sin bok var meget sterk og er en sterk biografi av en kvinne som slet med spiseforstyrrelser og den er skrevet i diktform.

Marte Michelet sin bok er jeg ikke helt ferdig med enda men likevel så har jeg kommet så pass langt at jeg fint klarer å danne meg et bilde.

Jeg må nevne at "Kaoshjerte" av Lise Forfang Grimnes var en meget bra bok og kunne like godt ha vært med på denne listen også. Det er i en sjanger som jeg leser veldig sjeldent men boken satt lenge i og jeg kunne tenkt meg å lest enda mer om Minja.


DETTE ER IKKE SKREVET I STEIN OG LISTEN KAN SÅ ABSOLUTT ENDRE SEG!

Det er mange flere bøker som skal leses og jeg har minst 30 bøker til jeg skal gjennom, i dag måtte jeg ta vekk noen jeg hadde planer om å lese fordi det har kommet andre bøker til som jeg gjerne vil lese,det blir garantert tøffere å komme gjennom nåløyet.

Jeg lurer på hvordan jeg skal klare å lese alle bøkene jeg vil lese innimellom andre ting som skal gjøres før jul.



Jeg har lest tilsammen 40 bøker som kan nomineres til prisen men jeg skal selvfølgelig lese enda mer.


Oppdatert liste den 23/11
Dette er noen av bøkene jeg har på leselisten:

  1. Et norsk hjem av Vigdis Hjort
  2. Velkommen til oss av Eivind Hofstad Evjemo
  3. Veien over klippene av Gøril Emilie Hellen
  4. Pass på liten og på stor av Jostein H Sandsmark
  5. Fangen på celle nr 17 av Ida S. Skjelbakken
  6. Fra jorden roper blodet av  Birger Emanuelsen
  7. Sju dagar i august av Brit Bildøen
  8. Det skulle være sol, vi skulle reise til Lôdz av Marit kaldhol
  9. De som ikke finnes av Simon Stranger
  10. Marmor av Toril Brekke
  11. Jeg har ventet på deg av Mirjam Kristensen
  12. Ingen savner Edvard Niema av Eivind Larssen
  13. Lyden av asfalt av Yngve Kveine
  14. Jeg har et teppe i tusen farger av Anne B Ragde
  15. Djevelen kan ikke lese av Silvia Henriksdôttir
  16. Den flammende verden av Siri Hustvedt
  17. Er vi venner igjen? av Pål Angelskår
  18. De fem årstidene av Gaute Heivoll
  19. Om igjen av Monika Isakstuen
  20. Se ilden lyse over jord av Nils Henrik Smith
  21. Det perfekte rom av Anne Britt C S  Harsem
  22. Her lå  Tirpiz  av Ingrid Storholmen
  23. Svøm med de som drukner av Lars Mytting
  24. Mine fem år som far av Bjarte Breiteig
  25. Bare et menneske av Kristine Næss
  26. Tyrkisk frokost av Sunniva Lye Axselsen ( noveller)


I tillegg så har jeg i Anitas sitt innlegg fått tips til følgende bøker som må kjøpes før de kan leses:

  • Stormen og stillheten av Miriam Neegaard
  • Det blir aldri lyst her av Tina Åmodt

og disse bøkene vurderer jeg å få lest også:
  • Undis Brekke av Gunnhild Øyehaug
  • Vente på fuglen av Frode Grytten (noveller)
Jeg har endel barne og ungdomsbøker liggende også og et par krimbøker men jeg vet rett og slett ikke om jeg rekker over mer enn de nevnte bøkene. Det gjenstår å se om jeg rekker over alle disse og det kommer sikkert et par tips underveis også.

Jeg gleder meg til nomineringen, det skal bli spennende og i mellomtiden 



HA EN GOD LESING!



Andre enn Anita som har skrevet om sine favoritter så langt er:

Grosko
Tine



tirsdag 18. november 2014

Kort bokanmeldelse: Lepra av Yngve Nedrebø m. flere

Forlag: Selja
Tittel: Lepra
Forfatter: Sigurd Sandmo m.flere
Format: Innbundet
Sideantall: 96 sider
Utgitt: 2006
Utfordring: 100+ bøker på 1 år, leseprosjekt - Lepra
Kilde: Lånt på biblioteket












Forfattere:

Sigurd Sandmo, Yngve Nedrebø, Lorentz M. Irgens og byarkivar Arne Skivenes har alle sammen jobbet med denne boken i samarbeid med lepraarkivene i Bergen og tar for seg Lepras historie etter 1850.

Siden jeg allerede har lest to sakprosabøker om emnet så var det ikke veldig mye nytt å finne i denne boken men litt var det jo selvfølgelig og med denne boken avslutter jeg leseprosjektet mitt om Lepra i denne omgang.

Boken tar først opp leprategningene fra 1800-tallet, både de som er tegnet av Johan Ludvig Losting og de som Johan Ernst Welhaven hadde med i sin rapport fra st. Jørgens hospital som det dessuten spekuleres i om han har tegnet selv.
Deretter følger en innføring i ILA-prosjektet, The international leprosy association, og vi får en oversikt over hvilke land som er med og formålet med dette. Det er jo selvfølgelig at det arbeidet som er gjort for å utrydde sykdommen ikke blir glemt.



Deretter får vi høre om opprettelsen av lepraregisteret og selvfølgelig er både D.C. Danielssen og Armauer Hansen nevnt, og Armauer Hansen hadde i en periode lite til overs for St. Jørgen Hospitalet og  i 1884 sendte han et brev til Justis- og Politidepartementet der han anklaget St. Jørgens Hospitalet for "misligheder" og krevde at stiftelsen måtte legges ned. De spedalske måtte overførss til de offentlige stiftelsene og underlegges en strengere kontroll. I følge overlegen manglet hospitalet disiplin og orden , og var å anse som en farlig smittekilde i Bergen by.

I en periode hvor det ble mye strengere kontroll ble det også en overdreven bruk av diagnosen og folk som bare var plaget med acne eller skabb endte om med diagnosen spedalsk.





Vi fikk også ta del i noen brev og episoder hvor folk fra andre stiftelser søkte seg til St. Jørgen for blant annet å være sammen med andre i familien som også var spedalsk.
Det var et lengre kapittel om pleiestiftelsen No.1, og det var ganske interessant lesing. Avslutningsvis var det et lite kapittel om leprakonferansen her i Bergen i 1909 hvor det var en liste over alle som var invitert og et bilde av alle de som var med på konferansen.


Det har vært veldig interessant og ikke minst veldig lærerikt å lese disse bøkene om en epidemi jeg ikke visste så mye om fra før av, og her er en liten oversikt over bøkene jeg har lest i dette prosjektet. En roman, en ungdomsroman og to sakprosa.



Jeg har ikke lest "Øya" av Victoria Hislop enda, og så har jeg kjøpt en ungdomsbok om temaet som jeg ser frem til å lese, men jeg skal ha meg en god pause først.






Bokanmeldelse: Det ingen har fortalt deg av Bergljot K. Nordal

Forlag: Tiden
Tittel: Det ingen har fortalt deg
Forfatter: Bergljot Nordal
Format: Ebok
Sideantall: 217
Utgitt: 2014
Utfordring: 100+ bøker på 1 år, ebook challenge 2014
Kilde: eBokBib










Forfatter

Bergljot K Nordal er født i 1976 i Førde og er en norsk forfatter og litteraturformidler. Hun har mastergrad i litteraturformidling ved universitetet i Oslo. Hun debuterte som forfatter i 2009 med romanen Magda, andre boken Ruths bok  kom i 2012. I tillegg til Det ingen har fortalt deg så har hun gitt ut diktsingelen Slik nå i år.









Det ingen fortalte deg er historien om Karoline, gift med omsorgsfulle Håkon, og sammen har de to små jenter. Karoline er forfatter, men for tiden sliter hun med skrivesperre og når romanen starter tenker hun grusomme tanker om at hele familien hennes dør i en trafikkulykke, og hun tror at etter den verste sorgen har lagt seg vil det endelig bli tid til å skrive. Og begynne på nytt her i livet.

Under en weekend tur til Oslo i et forsøk på å få skrevet noe på den nye boken sin treffer hun Pia, en venninne fra barndommen. Pia inviterer Karoline hjem til seg i København i noen uker, noe Karoline slår til på fordi hun øyner en mulighet til å få fri fra det livet hun lever og ikke minst fri til å skrive.

Pia jobber som klesdesigner og har en blomstrende karrière foran seg,og lever et noe mer utsvevende liv enn det Karoline gjør. Kanskje dette virker veldig forlokkende på Karoline? I hvert fall har hun ikke vært lenge i København før det kan virke som det ikke bare er skrivesperre Karoline strever med, men også spørsmål om plassen sin her i livet, hun har alt men er det nok, er det dette hun egentlig vil? Går hun glipp av noe med å leve slik hun gjør nå?


Dette var mitt aller første møte med forfatteren og etter å ha lest den ble jeg nysgjerrig på hennes forfatterskap, jeg skal definitivt lese flere bøker fra denne kanten.
Boken er velskrevet og tankevekkende, og forfatteren har et godt og beskrivende språk.  Den tar opp mange kjente spørsmål for mange av oss har vel tenkt de samme tankene som Karoline, kanskje med unntak av at familien skal bli utsatt for en trafikkulykke. Men hovedhistorien her vil jeg si er forholdet mellom Karoline og Pia, de lever jo vidt forskjellige liv og er veldig forskjellige som personer også.


Tanken på meg sjølv på brusteinsgater i København. Salt vind frå sjøen og ein blank dag. Og reise frå dette.
Tormod med mørkt hår og blikk til å gå ned på kne for har det siste året kome med eit og anna spørsmål. Som om han veit kva eg tenker. Som om han treng å høyre at eg fornektar denne lengten som han eigentleg ikkje veit om ,
-Mamma, viss du kunne ha redda meg om du hoppa ut av glaset frå andre etasje, ville du gjort det?
- Eg ville ha gjort kva som helst, Tormod.
Leppene mot mjuke kinn og stram  line gjennom oss begge.
- Kva som helst, lyg eg.
Berre ikkje be meg om å bli.


 Jeg syntes at Pia var veldig nedlatende ovenfor Karoline og de valgene hun har tatt her i livet, og jeg kan egentlig ikke forstå hvordan de to kunne vært venninner i det hele tatt. Den ene må ha fart og spenning hele veien og kanskje fremstå som veldig kul, men en eller annen gang må det jo skje noe mer enn bare det, tenker jeg, det er jo mer i livet enn det. Så har man Karoline som er fastlåst til mann og barn og et "kjedelig" familieliv. Etter hvert som vi kommer utover i boken og vi har fått noen innblikk i hvordan de var som barn også, så blir avstanden mellom disse to bare større og større. Enkelte av vennene til Pia oppførte seg merkelig ovenfor Karoline uten at  jeg egentlig fikk med meg grunnen til dette.
Jeg likte historien og det var flere ting å kjenne seg igjen i, og forfatteren var flink å skape karakteren Karoline og alle hennes tanker og følelser.
Dette er definitivt en forfatter jeg skal lese mer av, og ja, så skriver hun på nynorsk, det glemte jeg nesten når jeg leste. Så likte jeg veldig godt at Amalie Skram ble nevnt og hadde en ørliten rolle i boken.
Anbefales!






Boken på vent: Det Alice glemte av Liane Moriarty


I denne tirsdagspalten  setter jeg fokus på bøker jeg skal lese, dette kan være bøker som har blitt stående i bokhyllen en god stund uten å ha blitt lest eller det kan være bøker jeg nettopp har oppdaget. Har du bøker du vil børste støv av eller har du nettopp oppdaget en bok du har lyst til å snakke om så må du gjerne være med du også.

Boken jeg skal presentere i dag kommer ikke ut her i Norge før i januar men siden jeg har fått beskjed om at jeg skal få tilsendt en bok så snart boken er klar så tror jeg det er greit å ta den med i spalten likevel, selv om den fysiske boken ikke er på huset her helt enda. Tidligere i år leste jeg en annen bok av forfatteren og den likte jeg veldig godt så jeg ser frem til å lese denne.
Siden ikke cover og oversettelse er klar på norsk enda så får dere en knippe av de ulike utenlandske forsidene boken har.



Boken handler om Alice som er 29 år, gift og venter sitt første barn. Ja, tror hun. 

Informasjonen om boken er hentet fra goodreads:

Alice Love is twenty-nine, crazy about her husband, and pregnant with her first child.

So imagine Alice’s surprise when she comes to on the floor of a gym and is whisked off to the hospital where she discovers the honeymoon is truly over — she’s getting divorced, she has three kids and she’s actually 39 years old. Alice must reconstruct the events of a lost decade, and find out whether it’s possible to reconstruct her life at the same time. She has to figure out why her sister hardly talks to her, and how is it that she’s become one of those super skinny moms with really expensive clothes. 

Ultimately, Alice must discover whether forgetting is a blessing or a curse, and whether it’s possible to start over.

Vet ikke helt hva jeg hadde gjort om jeg hadde mistet 10 år av livet mitt på denne måten, så det skal bli spennende å se hvordan Alice takler dette.



Fant ingen booktrailere eller intervjuer med forfatteren angående akkurat denne boken, men jeg fant en liten snutt på ca 3 min lydopptak av boken.






Da er jeg spent på hvilken bok du har på vent denne tirsdagen!








Her ser du hvordan du kan delta på "Boken på vent"!

  • Lag et innlegg om boken på bloggen din, har du ikke egen blogg så fortell gjerne om boken i kommentarfeltet under her.
  • Link innlegget ditt i linkefunksjonen over her.
  • Deler du på twitter så bruk gjerne hashtag #bokenpåvent
  • Besøk de andre bloggene og se hvilken bok de har på vent, kanskje du kan plukke opp et boktips eller to?
  • Inspirasjon til denne spalten har jeg funnet på den engelske bloggen Books for Company






mandag 17. november 2014

Kort bokanmeldelse: Kjære av Linnèa Myhre

Forlag: Tiden
Tittel: Kjære
Forfatter: Linnèa Myhre
Format: Ebok
Sideantall: 204
Utgitt: 2014
Utfordring: 100+ bøker på 1 år
Kilde: eBokBib













Forfatter

Linnèa Myhre er født i 1990 i Molde og er en norsk forfatter og tidligere blogger. Hun debuterte i 2012 med romanen Evig søndag som hun mottok Tabuprisen for av Rådet for psykisk helse.













Selv om den forrige boken hennes ble definert som en roman så handlet den om henne og vi fikk følge henne gjennom et helt år, hvor hun blant annet begynte å gå til psykolog for sitt tungsinn og sine spiseforstyrrelser. Jeg var ikke kjent med bloggen hennes før jeg leste den boken og kjente dermed ikke til hennes historie på forhånd. Det var en fin men også litt vond å lese for hun var jo veldig syk i en periode og det er alltid vondt å lese om.Jeg likte derimot godt måten hun formidlet på i sin forrige bok, hun la ingenting i mellom og sa akkurat det hun mente til hvem det skulle være. Derfor satte jeg spent i gang med hennes nyeste bok.

I sin nye roman Kjære får vi lese en bunke med brev som hun har skrevet til forskjellige personer i perioden 2011- 2014, og hun skriver til både venner,undulater, matvareprodusenter, familien og til kjæresten Sondre Lerche. Og ja, så kommer hun med tacotips.

Det begynner veldig sterkt, for hun forteller sin mor at hun ikke har lyst til å leve lenger, eller det er jo en sterk bok hele veien for den forteller om hennes liv de tre siste årene og om hvordan hun har det på godt og vondt og kanskje aller mest det vonde. Men mye blir kamuflert med humor, men det blir sterkt likevel for hennes kamp skinner gjennom. Hennes kamp for å bli frisk igjen.

Jeg har lyst til å sitere en episode som jeg kjenner meg veldig godt igjen i for jeg er nesten like ille som Linnèa når det gjelder antall suketter som må til i teen og har sikkert nesten like vondt som henne i sukett-trykkemuskelen.

En annen ting jeg har lurt på, er om dere ikke kan lage litt større suketter, eventuelt bare èn stor. Èn stor sukett til en verdi av 35 suketter, for eksempel. Jeg får så mange reaksjoner når jeg er ute blant mennesker jeg har begynt å trykke suketter ned i håndflaten i skjul under bordet, før jeg putter den diskrè i koppen. Dessuten tror jeg kanskje at jeg holder på å få senebetennelse i den ene hånden på grunn av det, jeg har i hvert fall veldig vondt i sukett-trykkemuskelen.


Det er alltid vondt å lese om unge mennesker som på en eller annen måte sliter i livet sitt, og denne boken ble intet unntak selv om den er kamuflert med mye humor og tilsynelatende "meningsløse" brev til hvem det måtte være. Jeg får mer og mer sansen for Linnèa som person og jeg er glad for at jeg fikk anledning til å lese brevene hennes, og ikke minst at hun har valgt å dele med oss andre. Tror mange kan lære av hennes erfaringer.
Noe særlig mer "fornuftig" har jeg ikke å si for jeg har heller lyst til å henvise deg, min kjære leser, til Ellikken (hmmm...lurer på hvorfor i all verden jeg har lyst til å skrive Ellikken med èn K i stedet for 2?hint:det er Tiger sin feil) sin fantastiske omtale av denne boken og Mette sin fine omtale.
Men det jeg kan si er at denne boken vil du få med deg.