fredag 19. desember 2014

LUKE 19 - Bokanmeldelse : Det perfekte rom av Anne- Britt Harsem



"Nissegutt plystrer først litt lavt, men så plystrer han høyere og høyere. "Hold opp!"klager Nissetuva. "Vi prøver å slappe av, og du plystrer stygt!"
Men det gjør ikke noe for Nissegutt. Han slutter gjerne å plystre, for nå har han fått en idè. Og den ideen er så god at han ikke vil dele den med noen, ikke engang med Nissenørd." (Fra: En lillebror til jul)




~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Forlag: Nova
Tittel: Det perfekte rom
Forfatter: Anne-Britt Harsem
Format: Innbundet
Sideantall: 197
Utgitt: 2014
Utfordring: 100+ bøker på 1 år
Kilde: Leseeksemplar









Forfatter


Anne-Britt Harsem er født i 1961 og er en norsk forfatter. Hun har skrevet både  en barnebok og en ungdomsbok men er nok mest kjent for sine sakprosabøker, Mammas svik og Brev til min datter.










Når en ser på coveret på boken skulle en nesten tro at dette var en bok om trender og interiør,men det er  det altså ikke. Men det er nettopp slik en av hovedpersonene ser for seg sitt perfekte rom, det rommet hvor hun kan finne ro, hvor hun kan finne en befriende og beroligende stillhet, en stille tid til ettertanke.
Hun er en dame i førtiårene som bærer på mange hemmeligheter og hun sliter i livet sitt,noe som gjør at hun begynner å gå til Ulrik Børresen, en desillusjonert psykolog i midten av femtiårene som har vanskeligheter med å forsone seg med fortiden sin og klarer heller ikke å glede seg over det livet han har i dag.

Da barna var små, var de mer eller mindre overlatt til seg selv på kjøkkenet mens Fransine behandlet sine pasienter. Dermed ble det de på "venteværelset" som så til dem mens Fransine behandlet pasienter oppe på soverommet. barnehage eller dagmamma var et ukjent begrep, og Fransine ville uansett ha fnyst foraktelig bare ved tanken på å betale for tilsyn til barna. det hendte til og med at en av pasientene på "venteværelset" smurte brødskiver til dem hvis de små magene rumlet altfor høyt under bordet.
Av og til fikk de være ute og leke. Da sto de bundet i en løpestreng som Fransine hadde kommandert mannen til å lage.


Etter som tiden går åpner hun seg mer og mer for Ulrik og slik får vi ta del i hennes fortid og får vite hvordan hun hadde det som liten og hvordan det påvirket hennes valg som voksen. Det var ikke få vonde ting hun hadde å stri med.
Jo mer hun åpner seg for Ulrik, jo, mer tenker han tilbake på sin fortid og sin barndom med en mildt sagt fraværende mor. Moren, Fransine Meyer var lege og hadde legekontoret sitt hjemme hos dem og selv om hun var fysisk tilstede for sine barn så var hun aldri helt til stede likevel.
Felles for dem begge er at foreldrene deres ble med i en religiøs menighet når de var små, uten at denne boken handler noe særlig om det.

"Etter at faren min innstendig hadde forklart hele familien om konsekvensene ved ikke å ta imot frelsen, fikk han lillebror med seg også. Broren min var så liten og så redd for konsekvensene hvis han ikke lot seg omvende, akkurat som min mor. Hvem ønsker vel å ende sine dager i en brennende avgrunn og evig fortapelse? Etter kort tid var de begge villige til å gjøre hva som helst for å holde djevelen på avstand. Min redsel artet seg på en annen måte, tror jeg. Jeg husker hvordan kroppen min fylte seg med angst hver gang jeg hørte stemmen til faren min som prekte og messet i vei, Jeg husker at jeg lå sammenkrøllet på gulvet på rommet mitt mens jeg holdt meg for ørene. Det var ingen fristeder, ingen steder å gjemme seg. Hadde det ikke vært for at jeg var overbevist om å komme til helvete hvis jeg døde, ville jeg tatt livet mitt."


Det perfekte rom er altså fortellingen om et møte mellom to voksne mennesker som begge befinner seg i en midtlivskrise, det er en fortelling om vanskelige relasjoner på godt og vondt. Kan de på en eller annen måte hjelpe hverandre disse to, slik at de kan komme seg videre og få det livet de ønsker seg til tross for en vond barndom og turbulent fortid?
Boken har et lettfattelig og enkelt språk og den har et godt driv hele veien. Vi blir godt kjent med begge hovedpersonenes bakgrunn og det er ingen tvil om at barndommen vår fargelegger oss og har vi ikke fått de nødvendige verktøy med oss fra oppveksten så er det lett for at ting fortsetter i den samme vonde sirkelen, rett og slett fordi vi ikke tror at vi fortjener mer.
Ta for eksempel hun som er oppvokst med en far som slår henne og tror hun er besatt av djevelen,og som begynner å straffe seg selv når hun vokser til, sulter seg og velger menn som er stygge med henne og hun er overbevist om at dette er alt hun fortjener.

Det er ikke til å komme fra at det er mange skjebner der ute, og det er alltid vondt og sårt å lese om barn som ikke har det bra når de vokser opp. Likevel så er ikke denne boken bare vond å lese for det er et håp som ligger der hele tiden, et håp om et bedre liv for dem begge. Om de får det, vel, du får lese boken og se.
Anbefales!












torsdag 18. desember 2014

LUKE 18 - Kommende bøker for januar 2015 - del 1



Ja, så har den grønne votten blitt hus for musene da. Og den første natta sov de riktig så godt og trygt, både musemor og de fire små ungene hennes, og den femte ungen- han som bodde i tommeltotten og hadde egen leilighet. ( Fra: Den grønne votten )



~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~


Det er ikke mer enn to uker til vi skriver 2015 og begynner på et nytt bokår, og det ser ikke ut som det blir færre bøker vi har lyst til å lese den neste måneden heller, eller jeg kan jo naturligvis bare snakke for meg selv. Jeg har sett på noe av det som kommer og som vanlig har jeg kun plukket ut det som jeg kunne tenke meg å lese selv.Det kan godt være at det kommer enda et innlegg senere for jeg fant enda flere bøker men de hadde ikke noe informasjon eller bilde enda så da venter jeg med de. Dette er bøkene jeg har lagt merke til foreløpig.



SCHIBSTED


Første boken ut denne gangen er basert på forfatterens egen historie og blir en av "must have" bøkene for meg.




Litt om boken: Fortellingen spenner over tre generasjoner, og gir et levende portrett av sterke menn og kvinner. Drevet av kjærlighet, poesi og brennende idealisme jakter de på evig rettferdighet og frihet. Sahar Delijanis rike og levende språk fanger essensen av revolusjonens menneskelige aspekter på en gripende måte.




CAPPELEN DAMM


Jeg har enda ikke lest noe av forfatteren men samler på bøkene hennes gjør jeg, og selv om jeg har planer om å få lest litt av det jeg har stående så stopper det meg ikke fra å føre opp enda flere bøker opp på ønskelisten. Denne virker veldig spennende.



Litt om boken: Fremtiden deres står skrevet i stjernene 
Maia D'Apliése og hennes fem søstre er samlet i barndomshjemmet Atlantis, et vakkert og tilbaketrukket slott ved Genèvesjøen. De har akkurat fått vite at deres elskede far, den sky mangemillionæren som de bare kaller Pa Salt, er død. 
Maia og søstrene hennes ble alle adoptert av Pa Salt som spedbarn, og nå har han etterlatt et spor til hver av dem som skal lede dem tilbake til deres opprinnelige opphav. Maias ledetråd fører henne til den andre siden av kloden, til et forfallent herskapshus i Rio de Janeiro i Brasil. 
I Rio i 1927, i byens storhetstid, har Izabela Bonifacios far ambisjoner om at datteren skal giftes inn i aristokratiet. Samtidig er arkitekten Heitor da Silva Costa i gang med det som skal bli den berømte Kristusstatuen, og han skal snart reise til Paris for å finne den rette skulptøren til å fullføre hans store visjon. Den lidenskapelige Izabela lengter etter å se verden, og hun klarer å overbevise faren om å la henne få lov til å følge med arkitekten og hans familie til Europa før hun gifter seg. 
I Paris, i Paul Ladowskis atelier og i de livlige kafeene på Montparnasse, møter hun den unge og ambisiøse skulptøren Laurent Brouilly. Dermed vet hun også at livet aldri kommer til å bli det samme igjen. 
Lucinda Rileys imponerende fortellertalent kommer til sin fulle rett i dette som er første bok i en ny og imponerende serie på syv bøker, basert på legendene om stjernebildet De syv søstre.




GYLDENDAL

Denne boken virker veldig spennende og jeg håper inderlig at jeg får sjanse til å lese den i løpet av året som kommer.





Litt om boken: Det er lenge siden Julie sluttet å tro på eventyr. Som kassadame og alenemor for treåringen Ludovic hennes eneste solstråle har hun et utfordrende liv. Men så tar skjebnen henne i hånden. Den godt voksne, generøse Paul blir så beveget av Julies vanskelige situasjon at han inviterer henne på sommerferie ved sjøen i Bretagne. Sammen med Pauls sønn Jérôme, som prøver å komme til hektene igjen etter en personlig tragedie, forsøker de å finne en vei videre i livet. 





Jeg har ikke lest noe av Torgny Lindgren men jeg syntes at denne virker fin og dermed havnet den på listen.





Litt om boken : Sannheten er at han aldri utviklet seg som kunstner. Han ble ikke bedre, han ble ikke dårligere ? Samtidig var dette hans storhet, ved aldri å svike seg selv forble han middelmådig og grandios, hvor dypt man enn borer i den svenske kunsthistorien, finner man alltid Klingsor nede på de største dypene.[?] 

Den middelmådige kunstneren Klingsor portretteres med varme, humor og inderlighet. Vi følger ham fra hans kunstneriske åpenbaring i møte med et skjevt glass på en stubbe i skogen, via brevkurs i tegning og maling med den eldre og engasjerte Fanny, til Paris i sporene etter sine franske forbilder i stilleben. Hans oppturer og nedturer, og ikke minst hans ? i noens øyne reaksjonære ? forestillinger og teorier om kunsten og verden. Med det gripende portrettet av den ukjente kunstneren Klingsor viser Lindgren nok en gang at han er av høy litterær klasse. Aldri har middelmådighet blitt fortalt så stort.








Litt om boken: Mannheim 1885: Karl Benz' hustru Bertha blir lettet da hun oppdager at den fraværende ektemannen ikke er utro, som hun først tror, men arbeider på en livslang drøm, en vogn som kan kjøre uten hester. Men da Benz' eksperiment mislykkes, mister han troen på både oppfinnelsen og seg selv. Bertha er laget av et annet materiale, og en morgen setter hun seg bak rattet og kjører til morens hus, mer enn hundre kilometer unna. Med det skriver hun seg inn i historiebøkene; dette er verdens første biltur. 

Noen år senere ankommer de første bilene Egypt, og rike europeere etablerer den fasjonable klubben Den kongelige egyptiske automobilklubben. Egyptiske medlemmer har ikke adgang, men automobilklubben står ikke tilbake for å ansette nubiske tjenere fra sør i landet. Dermed møtes to vidt forskjellige verdener; de europeiske aristokratene og de egyptiske tjenestefolkene. Sistnevnte står overfor et vanskelig valg: å leve som tro tjenere hvilket gir sikkerhet, men ingen verdighet  eller å kjempe for egne rettigheter og dermed risikere alt. 





Her er enda en forfatter som jeg samler på bøkene til og det til tross for at jeg ikke har lest et eneste ord av henne, men jeg har en formening om at dette er bøker for meg og dermed er det opp på ønskelisten.




Litt om boken: 1921: Unge, skjøre Clare Kingsley reiser gjennom Sør-Italias solsvidde landskap på vei til den lille byen Gioia del Colle. Her skal hun treffe igjen arkitektektemannen Boyd, som jobber for landeieren Leandro Cardetta, en bekjent fra Boyds tid i New York. Men da Clare stiger av toget i Gioia, merker hun straks en eim av blod og frykt i luften. 

For bortenfor Cardettas villa er spenningen på bristepunktet. Byens fattige arbeidere søker desperat etter jobb og mat. Blant dem er Cardettas nevø Ettore, som er for stolt til å be onkelen om hjelp. Møtet mellom Clare og Ettore blir skjebnesvangert; Clare forelsker seg hodestups, og opplever ekte lidenskap for første gang i livet. Men det elskende paret skjønner fort at de står på hver sin side i en konflikt som snart kan kaste Italia ut i borgerkrig. 

Før sommeren er over, skal blod flyte, hjerter bli knust og avskyelige hemmeligheter om Boyd bli avslørt. Og Clare skal lære en leksjon for livet på den verst tenkelige måten 








SILKE


Denne hadde jeg jo med på boken på vent innlegget mitt her om dagen men fører den opp her likevel.





Litt om boken:  Kivik er kunstnernes og eplehagenes by. Klimaet er mildt og godt, strendene hvite og havet bølger blågrønt. 

Det er der Erna bor. Hun er 34 år, ukysset og bor fortsatt hjemme på foreldrenes gård. 

Erna er sjenert og stille og blir holdt stramt i tøylene av sin far. Det er ikke ofte hun får gjøre som hun vil, og hun har nesten gitt opp drømmen om et eget liv. Men så finner hun et mystisk kjærlighetsbrev i en bok som hun har kjøpt på auksjon. 

Deretter dukker det opp enda et brev. Det er den nyinnflyttede kunstneren Börje som finner det, og kjærlighetsbrevene fører ham og Erna sammen. De prøver å finne ut hva som skjedde med de elskende, og noe skjørt og vakkert vokser frem. 






BAZAR

Denne boken står det jo "Beathe" på, elsker jo bøker om slaver selv om denne blir fortalt fra plantasjeeierens side.



Litt om boken:  Puerto Rico 1844. Ana år gamle har oppfylt drømmen sin og fulgt i sine forfedres fotspor fra Spania til Karibien. Hun har overtalt ektemannen Ramón og tvillingbroren hans, Inocente, til å flytte til en avsidesliggende sukkerplantasje brødrene har arvet. 

Ana er kompromissløs og trosser ekstrem hete, sykdom og isolasjon for å drive plantasjen. Men da den amerikanske borgerkrigen bryter ut i 1861, trues både levebrødet og livet hennes av dem hun er avhengig av: slavene. 

Ana er villig til å ofre nesten alt for det eneste stedet hun har følt seg hjemme. Det vil snart vise seg om det er nok. 




Alle gode ting er tre heter det jo, og her er da den tredje forfatteren jeg samler på bøkene til selv om jeg ikke har lest en eneste en enda. Men en vakker dag skal du se at jeg har tatt fatt på bøkene.





Litt om boken: Da den unge og vakre Jacquetta blir gift med den mektige hertugen av Bedford, introduserer han henne for en mystisk verden av kunnskap og alkymi. Men bare 19 år gammel står hun igjen alene, da hertugen brått dør. Hennes eneste venn i husholdningen er hertugens unge væpner, Richard Woodville. De to forelsker seg og tar sjansen på å gifte seg i all hemmelighet. 



Hertuginne Jacquetta og Richard blir etter hvert en del av kong Henrik VI og dronning Margarets hoff, og det uerfarne kongeparet fordeler rundhåndet makt og rikdom til sine yndlinger. Jacquetta blir den nye dronningens nærmeste venn. 





BASTION




Førte denne opp men jeg er høyst usikker på om jeg kommer til å lese denne serien ferdig, jeg likte den første boken, det var helt ok underholdning men siden jeg leser Crossfire serien  som er i samme gate så kan det godt være at jeg står over denne. Det finnes da grenser for hvor mye hotte ting man skal lese om! ;-)




Litt om boken: I New York-hemmeligheter får vi et morsomt gjensyn med drømmeparet (?) Kathrine og Drew.






KAGGE



Har ikke lest den første krimboken til forfatteren enda og jeg hadde planer om at den skulle leses nå i år men jeg tror ikke at det blir tid rett og slett. Men uansett, i januar kommer neste bok i serien om  Wilma Lind, og jeg er spent på om disse bøkene er noe for meg.




Litt om boken: Politiet finner likene av to guttebarn ved Frysja i Oslo, og sammen med sine kolleger i Oslopolitiet begynner Wilma Lind å nøste i det som åpenbart er en drapssak. Denne gangen får Wilma mer enn én krevende etterforskning å tenke på: Hun satt nemlig ved siden av den drepte politiadvokaten da han ble skutt under pressebriefen. 
De to sakene tilfører Wilma en kunnskap om Norge som overrasker og sjokkerer henne, og hun må se etter løsninger og motiv også der det er upopulært å lete. Hun erfarer raskt at ikke alle overordnede lar seg begeistre. 




Denne virket bare så spennende og dermed var det rett opp på listen med den.



Litt om boken: I Botsfengselet i Kristiania faller en fange ned fra galleriet og brekker nakken. Dødsfallet blir straks rapportert som selvmord, men noe skurrer. Like etter blir et mord varslet i en spiritistisk seanse blant byens velstående, og etterforskningen avdekker et lik. 

Kan de døde virkelig kommunisere med de levende, eller ligger det noe annet bak? 

Sammen med sin trofaste betjent Bernt Nystuen ruller fullmektig Theodor Wulfsberg opp en makaber drapssak og sirkler inn en morder som skjuler likene særdeles godt.






Til slutt vil jeg nevne noen bøker som virket interessante men som jeg ikke fant noe informasjon om på norsk enda men det er Vigmostad & Bjørke som kommer med en som heter Fem dager igjen og er skrevet av Julie Lawson Timmer, Oktober forlag gir ut en bok som jeg bare MÅ ha og det er Biene skrevet av Laline Paull,The Handmaid's Tale meets The Hunger Games står det skrevet på Goodreads, må jo ha den da. En annen bok jeg ble nysgjerrig på er en bok som på norsk heter Det litterære apotek og er skrevet av Nina George, den skal Cappelen Damm gi ut i januar.
Sist men slett ikke minst så gir Cappelen Damm ut og det på selveste bursdagen min Bookprisvinner 2014 Richard Flanagan med Den smale veien mot det dype nord, også den blir et "must" for meg.

Som nevnt tidlig i innlegget så er det enda flere bøker jeg kunne tenke meg å lese og dermed kan det godt være at det kommer  en del 2  med oversikt over kommende bøker for januar på nyåret en gang.



I dag blir det ingen julesang men litt info om boken som vant Bookerprisen 2014.






Ok da, siden det snart er jul, her er en julesang også....








onsdag 17. desember 2014

LUKE 17 - Mikroanmeldelse: Vente på fuglen av Frode Grytten


"Nissegutt er i pakkehuset hvor hjelpenissene pakker inn de ferdige julegavene til barna. Nissegutt går fram til noen av hjelpenissene som har samlet seg rundt en gul badeand på et av langbordene."
"Er den ødelagt?" spør Nissegutt.
"Nei," svarer Nisseflink. "Vi er bare spent på om den klarer å kvakke den barnesangen som vi nettopp lærte den." ( Fra: En lillebror til jul)




~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Forlag: Kagge
Tittel: Vente på fuglen
Forfatter: Frode Grytten
Format: Ebok
Sideantall: 207
Utgitt: 2014
Utfordring: 100+ bøker på 1 år
Kilde: eBokBib











Forfatter

Frode Grytten er født i 1960 og er en norsk forfatter og journalist.
Han har skrevet både romaner, noveller og dikt, og har vunnet ulike priser for sitt arbeide. Han debuterte i 1983 med diktsamlingen Start.






Jeg hadde med skam å melde aldri lest noe av forfatteren før, men denne novellesamlingen måtte jeg få med meg. Skjønt det er snakk om mikronoveller som er hentet fra Twitter-prosjektet hans, og ved hjelp av 140 tegn så viser han at det går an å skrive veldig kort om de store tingene i livet.

Dere skal få noen smakebiter før jeg skriver kort om hva jeg syntes om samlingen.


Leggetid, så nær jul. Kva ønsker du deg? Spør far. Jente (4) tenker, veit at no, ja no gjeld det. Endelig svarer ho: Nesten alt.

Ho går ut på altanen. Snø, stjerner, søndag. Lyden av brøytebilar, lyden frå tv-en.
Ho er tolv. I morgon blir ho henta og må reise herifrå.
 Gut ( 16) har forskansa seg i ein hettegenser. Situasjonen har vore fastlåst i to - tre år.
Dei får inn mat og drikke, men guten kjem ikkje ut.

Klede. Tøflar. Toalettsaker. Amme-bh. Helsekort. Coelho-bok. Mann (28) sjekkar konas bag: - Coelho? På klinikken? Då får du føde utan meg.


Dei har gjort det på kjøkkengolvet. Dei har gjort det i badstua. På stovegolvet. I bilen. I trappa. På taket. No gjør dei det i fantasien.

Ho finn den handskrivne kokeboka etter mora ( 1931 - 2013). Dagen etter lagar ho fyrstekake i huset som no skal seljast. Dufta av barndom.


Først døgnet etter melder ho frå om mannens død ( 1932 - 2012). Ho har sete på sengekanten, stryke håret hans, halde rundt han ein siste gong.


Dette var en fornøyelig samling å lese og noen av novellene ( jeg har lyst til å kalle det dikt) gjorde mer inntrykk enn andre igjen, Jeg ble ikke berørt på samme måte som jeg ble når jeg leste Hekla myter men det var en del både skjøre og såre historier her også som selvfølgelig gjorde inntrykk. Det var også en del å kjenne seg igjen i.

 Jeg må si at det er veldig bra gjort og klare å fortelle så mye med så få ord og sånn sett må jo prosjektet sies å være vellykket. Og vellykket ble dermed også mitt aller første møte med Frode Grytten og det blir garantert flere møter.
Anbefales!



Oppsummering med 140 tegn


 Med få ord klarte han å fortelle om de store ting i livet noen blir glemt mens andre blir værende mitt første møte må sies å være vellykket











tirsdag 16. desember 2014

LUKE 16 - Boken på vent: Steinhimmelen av Karin Brunk Holmqvist



Musa hadde lett og lett etter et sted å bo i hele vinter, og da hun fikk se det grønne, lune ull-huset
(det var den grønne votten,vet du), så ble musa så glad at hun hoppet og sang og sa til alle ungene at nå hadde de fått eget hus!



~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~






I denne tirsdagspalten  setter jeg fokus på bøker jeg skal lese, dette kan være bøker som har blitt stående i bokhyllen en god stund uten å ha blitt lest eller det kan være bøker jeg nettopp har oppdaget. Har du bøker du vil børste støv av eller har du nettopp oppdaget en bok du har lyst til å snakke om så må du gjerne være med du også.


Når jeg skulle finne en bok til ukens boken på vent spalte var det så fristende å se på det som kommer etter jul, og jeg visste at Holmqvist snart skulle komme med enda en bok på norsk og gleden var  stor da jeg så at den skulle komme allerede i januar. Jeg kan ikke hjelpe for det men jeg bare digger disse bøkene og de herlige gamle menneskene hun klarer å skape i bøkene sine. Jeg vil bli sånn når jeg blir gammel om 50 år, okey da, 20, var voldsomt til mas om den alderen. Jeg har boken liggende på svenska forstås og jeg lurer på om jeg skal lese den allerede nå, bare få å ha lest en bok på originalspråket først for èn gang skyld. Denne gangen, i Steinhimmelen, er det ikke en gammel dame som er hovedpersonen men derimot en kvinne i 30 årene som aldri har vært gift.




Litt om boken: Kivik er kunstnernes og eplehagenes by. Klimaet er mildt og godt, strendene hvite og havet bølger blågrønt. 

Det er der Erna bor. Hun er 34 år, ukysset og bor fortsatt hjemme på foreldrenes gård. 

Erna er sjenert og stille og blir holdt stramt i tøylene av sin far. Det er ikke ofte hun får gjøre som hun vil, og hun har nesten gitt opp drømmen om et eget liv. Men så finner hun et mystisk kjærlighetsbrev i en bok som hun har kjøpt på auksjon. 

Deretter dukker det opp enda et brev. Det er den nyinnflyttede kunstneren Börje som finner det, og kjærlighetsbrevene fører ham og Erna sammen. De prøver å finne ut hva som skjedde med de elskende, og noe skjørt og vakkert vokser frem. 



Gleder meg veldig til å begynne på denne når den kommer inn dørene en god stund etter nyttår en gang. Se det nydelige coveret på boken!

En del av dere fikk sikkert mail fra forlaget i går og det var flere bøker der som jeg gleder meg veldig til å lese når den tid kommer, både Maria Lang sin og den "Ran og rullator".  Det gledes her i hvert fall.



GIVEAWAY

I slutten av november lovde jeg dere en pakke bestående av bøker og litt annet som jeg skulle lodde ut til en av dere som har kommentert på bloggen min i løpet av desember, jo flere kommentarer som ble lagt igjen desto større sjanse for å stikke av med bokpakken!  Hvilke bøker du kan vinne ser du under her, og siden det må være litt hemmeligheter på en tid som denne så får dere ikke vite hva andre ting som skjuler seg i pakken.




Jeg trekker en heldig vinner i neste "boken på vent" innlegg som kommer på lille-julaften!

Da er jeg spent på hvilken bok du har på vent denne uken!













Her ser du hvordan du kan delta på "Boken på vent"!

  • Lag et innlegg om boken på bloggen din, har du ikke egen blogg så fortell gjerne om boken i kommentarfeltet under her.
  • Link innlegget ditt i linkefunksjonen over her.
  • Deler du på twitter så bruk gjerne hashtag #bokenpåvent
  • Besøk de andre bloggene og se hvilken bok de har på vent, kanskje du kan plukke opp et boktips eller to?
  • Inspirasjon til denne spalten har jeg funnet på den engelske bloggen Books for Company











mandag 15. desember 2014

LUKE 15 - Bokanmeldelse: Hekla myter av Eli Fossdal Vaage


" Mikkel er i barnehagen og alle barna er ute og leker. De bygger en snømur langs gjerdet til veien. De vil at snømuren skal bli så høy at ingen som går på veien, kan se dem når de gjemmer seg bak muren."
( Fra: En lillebror til jul )


~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~



Forlag: Cappelen Damm
Tittel: Hekla myter
Forfatter: Eli Fossdal Vaage
Format:ebok
Sideantall: 58
Utgitt: 2014
Utfordring: 100+ bøker på 1 år
Kilde: eBokBib









Forfatter


Eli Fossdal Vaage er født i 1984 og er en norsk forfatter. Hun har gått på Skrivekunstakademiet i Bergen og var representert i debutantantologien Signaler i 2010. Hekla myter er hennes debutbok.











Det er alltid ekstra spennende å lese debutanter og ekstra spennende var det siden det var en diktsamling jeg skulle gå i gang med, ikke det, det har blitt et par diktsamlinger etter hvert og det er ikke like "skummelt" å ta fatt på lenger, selv om jeg ikke akkurat kan kalle meg selv en reser på å lese dikt.

Hekla myter er en samling dikt hvor det skrives om våre formødre og en felles kvinnelig arv. Den beskriver søsterskap på tvers av generasjoner og hvor en ung kvinne formidler både historisk kvinneliv, en eldre kvinnes stemme og sin egen tilværelse på en gård hun har overtatt, eller muligens trengt seg inn i.(Tekst hentet fra forlagets side) Det er sterke kvinner vi får høre om i diktene.


Samlingen er delt inn i fire deler og i første del følger vi en kvinne helt fra hun ble født til hun ble gammel, vi får ta del i hvilke forventninger det var til henne og om hvilke valg hun tok gjennom livet. I del to får vi et godt innblikk i hvordan de levde i riktig gamle dager og om hvordan forholdene mellom menn og kvinner var den gang, og her får vi en del kjerringråd.Tiden som blir beskrevet er fjern fra vår egen, for dette var på en tid hvor kvinnene strikket sine egne bind.
 Del tre  handler om hun som kommer til en fraflyttet gård og om hvordan hun nærmest føler seg som en inntrenger i huset før hun får gjort det til sitt eget.
Del fire er om en ho som har fulgt oss hele veien men hvem hun egentlig er av de kvinnene vi har hørt om, det vet jeg ikke, men det blir i hvert fall tatt farvel med henne underveis.


Det var veldig mange fine tekster og vanskelig å velge, men her har dere noen smakebiter.


Ein gong sat formødrene mine slik
i vindaugskarmen ei vårnatt
med fulle oskebeger
nesten alvorlege smil

Beskytta av varmen ifrå nypulte laken
redd opp at ei uvitande mor
las dei, med stigande uro, om kjærleik
kjente seg så sterke, så levande
at sjølve skumringa fekk anledt

Enno syng deg i meg
stillare
klårare





Formødrene mine var småjenter
som song salmar om fortapinga
før dei sprang til fjells
med sol i flettebanda
Formødrene mine
song songar om forsaking
før dei gjekk til seters
og sette seg med tindrande, kvite bryst i solveggen




Formødrene mine
 fødde barn på jordgolv
slik sklei livet ut av dei, mjukt om kalvetunger
til ventande kvinnehender
Forfedrande var ingen stad å sjå
dei såg berre formødrene
heile, reine, faste i skinnet
mad magane snørt under stakken
Ungen fekk dei levert på kneet etter kveldsmat
vaska, uten spor av nyspunne liv.




 Denne diktsamlingen likte jeg veldig godt, og noen dikt, de om de sterke formødrene  gjorde uten tvil mest inntrykk på meg. Det blir veldig godt beskrevet hvordan det var på den tiden, en tid hvor alle måtte jobber virkelig hardt for det de hadde. Om sterke kvinner som holdt sammen og hjalp hverandre så godt de kunne i situasjoner hvor det var utenkelig at menn skulle delta.  Diktene beskriver også godt hvordan forholdene mellom kvinner og menn var den gangen og ikke minst hvordan det var mellom de ulike generasjonene.
Når jeg leste denne diktsamlingen kom jeg til å tenke på min mormor og tok meg i å savne alle stundene vi hadde ved kjøkkenbordet hennes og hvor hun fortalte om den gangen hun var liten så har du lyst til å bli litt nostalgisk så les denne diktsamlingen. 












søndag 14. desember 2014

LUKE 14 - En smakebit på søndag:Undis Brekke av Gunnhild Øyehaug


Så tenner vi tre lys i kveld, 
for lengsel, håp og glede
De står og skinner for seg selv

 og oss som er tilstede.
Så tenner vi tre lys i kveld

 for lengsel, håp og glede.





~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~




Ukene fyker avgårde nesten enda fortere enn de pleier, det har blitt søndag igjen og det er den tredje søndagen i advent. Julen nærmer seg med stormskritt og det er bare 10 dager igjen til julekvelden og forhåpentligvis også juleroen senker seg.  Siden det er søndag så er det på sin plass med noen smakebiter i spalten til Mari og flukten fra virkeligheten.

Jeg holder på med Gunnhild Øyehaug sin bok Undis Brekke som jeg begynte på på fredag og til tross for at det er en tynn bok så har jeg ikke blitt ferdig med deg enda. Uansett så er det den dere skal få en liten smakebit fra i dag.



Litt om boken: Den handlar om den 37 år gamle Undis Brekke, som vender tilbake til heimbygda for å ta seg jobb som lektor i nordisk på høgskulen, endå ho er svært lei av studentar. Ho kjem akkurat i tide til å få med seg den årlege julemiddagen til høgskulens nordiskkollegium, og der blir ho konfrontert med ulike bitar av barndom, ungdom og tidleg vaksenliv som ho har prøvd å feie under teppet. Svik, håp og angst, skrivesperre, kjærleik, mannlege og kvinnelege ekskjærastar, pms, barndomsvener og foreldrer får sine plassar i dette portrettet av ei kvinne som prøver å få hovudet over vatnet.
Korleis stå opp for eigne verdiar, korleis sjå si eiga netthinne, korleis nærme seg si eiga mor, og korleis ete smalahove, er spørsmål romanen stiller.


Smakebiten min er hentet fra 64

Kjære alle saman. På same måte som åttitre personer kan vera fanga under bakken etter eit jordras i Tibet, eller syttifire personar kan vera fanga under jorda etter ein kollaps i ei gruve, eller fem hundre menneske kan vera fanga på eit digert osflak som har rive seg laus frå kysten utanfor Rigaa, er vi samla her i dag, nokre personar i fellesrommet ved instituttet. Her er vi samla, og eg synest det er verdt å tenke seg følgandre tankeksperiment, orsak, å gjere seg følgandre tankeeksperiment: Om dette fellesrommet no hadde rive seg laus frå kysten, og sigla ein kilometer ute på fjorden, kva hadde skjedd?

Det skal eg ikkje svare på før om litt, først vil eg berre kaste eit blikk på ein matematiker, som heiter Pierre Deligne, for til slutt å kome fram til en slags parallell. ein slags allegori, om de vil. Matematikk er jo langt unna vårt fagfelt, og vi har jo ofte ei slags underleg oppfatting av realistar. Rara er dei, dei som ikke kan innreie husa sine med noko form for SJEL, og ofte er dei ekstremt klønete i sosiale samanhenger. Det spelar liksom inga rolle kor høg IQ dei har, når dei har ein tilsvarande minimal EQ, noko som trøystar oss i seine kveldar der vi trass alt sit og irriterer oss over at vi manglar litt på den logiske forståinga, at vi aldri nokosinne vil kunne klare å trenge verken psykisk, fysisk eller cerebralt gjennom dei matematiske gåtene som desse realistane, eller i vårt tilfelle matematikarane, ofte trenger gjennom som knivar i smør.


Etter å ha lagt syk mesteparten av dagen i går  så blir det litt mer gjøremål i dag, men jeg skal selvfølgelig kose meg med skirenn innimellom slagene og blir det til så skal jeg bake en ny runde med berlinerkranser for de fikk jammen bein å gå på, Og i ettermiddag blir det adventskos med varm sjokolade og krem, med julekaker til, eller tvangskos som jeg pleier å kalle det for ungdommen syntes ikke alltid at det er stas å sitte med mor og se på film.


ØNSKER ALLE SAMMEN EN FIN TREDJE SØNDAG I ADVENT!