Smakebit på Søndag - 33: Rosa elefanter av Karin Brunk Holmqvist

Har nettopp hatt besøk av en venninne og vi har bestilt sydentur til neste sommer allerede, deilig å vite ferien neste år er i boks! Klokken har passert midnatt og det  har blitt Søndag allerede, som betyr at det er klart for nye smakebiter fra ulike bøker. Dette er et artig konsept fra Mari og Flukten fra virkeligheten og går ut på at du skal dele noen linjer fra boken du leser i nå med oss andre og link til innlegget ditt inne hos Mari.

Jeg skal dele noen linjer med dere fra den nye og herlige boken til Karin Brunk Holmqvist som jeg har holdt på med i noen dager, og grunnen til det er at jeg har vært travelt opptatt de siste dagene og har kun fått sjanse til å lese litt på sengen om kvelden. Boken kunne jeg sikkert ha lest ut på en dag for det er en lettlest bok på 200  sider.

 "Nei, du, Selma Jacobsson, det er noe merkelig her, sann mine ord. Jeg kjenner noe i venstre kne, og da er det alltid noe faenskap på gang," sier Artur. Det er slutt med freden i Tommarp og Artur klandrer de nye naboene. Folk i husene rundt ham er sannelig rare. Ekteparet Hernemotilhører en religiøs sekt og synger salmer dag og natt. Artur holder øye med dem, for han er overbevist om at de skjuler et eller annet. Han gjennomsøker hagen deres i all hemmelighet, og der oppdager han en nygravetgrav. Like etter blir en mann fra nabolaget meldt savnet ... Disa flytter inn i det andre nabohuset, og snart begynner ryktene å gå om hippies og flowerpower. Selma og Artur synes at det der med blomstene høres koselig ut, helt til Artur en dag får se Disa stå splitter naken på trappen. Selma tar det hele med knusende ro. Artur har alltid hatt god fantasi. Men det varer ikke lenge førhun også blir dratt inn i saken. Spionering ute på jordene, statuer av fete fruer og rosa elefanter er bare begynnelsen.

Smakebiten er hentet fra side  93  selv har jeg kommet litt lenger ut i boken.

Arthur lette en stund før han fant den rette boksen. Han nølte et par sekunder, og så stakk han nøkkelen i låsen og vred rundt. Da luken gikk opp, nikket han fornøyd. Det var altså en bankboks nøkkelen hørte til. Så snappet han etter pusten: Bankboksen var stappfull av seddelbunker. Det var som om blodet stivnet i årene hans og ikke orket å bli pumpet rundt i systemet. Han tok forsiktig ut en seddelbunke. Det var en tykk bunke hundrelapper, konstanterte han, og det var sikkert førti slike bunker til. Han løftet de forreste bunkene varsomt ut, la dem på bordet og sto som paralysert og stirret på seddelbunkene. Han følte seg nesten som onkel skrue og var sikker på at han hadde dollartegn i øynene.



For flere smakebiter eller info om hvordan du selv kan delta, klikker du deg inn hit!

HA EN FIN SØNDAG ALLE SAMMEN!