torsdag 14. juni 2012

Bokanmeldelse - Pappas Prinsesse av Sigrid Beate Edvardsen

Forlag:Publicom
Tittel:Pappas Prinsesse
Forfatter:Sigrid Beate Edvardsen
Sideantall:238
Utgitt:2012
Utfordring:100 bøker på 1 år
Bøker i kategorien: Si at du lyver & Faren
Kilde: Anmeldereksemplar


    Sigrid Beate Edvardsen

Ble dømt til 7 års fengsel for drapet på faren sin etter at han har misbrukt henne og storesøsteren gjennom hele barndommen.


EN MEGET STERK BOK OM OVERGREP

Pappa misbrukte meg fra jeg var seks år gammel.
Jeg tror ikke han gjorde det av ondskap, jeg tror ikke han gjorde det for å ødelegge meg. Men det var det han gjorde. Ødela meg for resten av livet.
Jeg husker at han tok meg med i stallen. Jeg husker han kom inn på rommet mitt. Det gjorde vondt, og det gjør fortsatt vondt.
Jeg husker ikke detaljer, vet ikke helt hvordan det gikk til, men jeg skulle senere være med da pappa ble drept med kniv. Jeg hadde en fire år gammel sønn da jeg skal ha angrepet pappa med kniv. Jeg ble arrestert. Jeg ble dømt. Jeg satt i fengsel i mange år. Og i fengsel fikk jeg enda en sønn.
I dag bor jeg i et hus i skogkanten. Jeg bor her med mine to sønner. Vi har seks katter og en rottweiler.


Med disse ordene starter Sigrid Beate boken sin,det kunne like gjerne vært en skrekkroman av verste sort, og det er jo det også, bare at det er virkelighet, hennes virkelighet. Når jeg begynte å lese boken fikk jeg frysninger før første side var lest ferdig, hårene  på armene mine reiste seg. Det var jævlig, det er jævlig at så  onde mennesker finnes der ute, som kan være så grusomme mot sine egne barn. Dessverre finnes det mange som er og har vært i samme situasjon som Sigrid Beate når det gjelder å bli utsatt for overgrep av mennesker som skal være de som skal ta vare på deg, sørge for at ingenting vondt skjer med deg, så er  de som volder deg skade som aldri helt gror igjen.
Men jeg sitter å lurer på hvor i all verden var moren midt oppi alt dette? Når datteren klåmholder seg til moren mens faren misbruker henne? Hvilken mor lar slike ting skje med sitt eget
 barn?Unnskyld meg men jeg gir ikke fem øre for den moren der.Unnskyld "utbruddet" mitt men jeg klarer ikke dy meg. Hva rører seg i hodet henens når hun lar slike ting skje?

I en rus av øl & Amfetamin reiser Sigrid Beate sammen med søsteren Ellen og moren den skjebnessvangre kvelden den 22.Juli 2000 opp til farens nye bopel etter et ønske fra moren om å sjekke at alt står bra til med han. I løpet av denne kvelden blir faren hennes drept og hun husker ikke hva som har skjedd, på kniven som ble brukt  finnes det fingeravtrykk av dem alle tre, Ellen, moren og Sigrid Beate.... Sigrid tar på seg skylden enda hun ikke husker om det faktisk var henne som gjorde det. Det kunne like gjerne vært Ellen.

På meg virker det som at Sigrid har blitt urettferdig behandlet i denne saken og jeg ble både frustrert og sint underveis mens jeg leste, for urettferdighet er noe av det verste jeg vet. En del av boken som er delt inn i tre deler får man lese om hvordan Sigrid hadde det i fengselet, om håp for fremtiden og tapet av samværet med sønnen som naturligvis ble redusert når hun satt inne. Noen av hennes inderste tanker og følelser underveis, dette må jo ha vært en påkjenning uten sidestykke og en skulle tro at hun allerede hadde blitt  nok straffet fra før.

Det tok meg flere dager å komme gjennom den delen som hadde med overgrepene å gjøre, til tross for at boken er skrevet med ganske store bokstaver, men den sterke kosten gjorde det umulig for meg å lese alt på en gang. De andre delene er mer "levelig" å lese selv om det var en tøff bok å lese. Jeg må bare beundre Sigrid Beate for at hun har stått frem på denne måten som hun har gjort, sånt står det respekt av. Samtidig er det viktig at slike historier kommer frem i lyset for å få fokus på dette. Skal du lese en sterk og sann bok i år, bør du lese denne.





Terningkast


 
Jeg kunne ha skrevet mye om denne boken, det er sterk kost å lese så derfor  lar jeg det være opp til deg om du vil lese boken eller ikke.  Det har vært et intervju med henne tidligere i vår på tv, jeg fikk ikke sett det, men her er link til det om du vil se intervjuet.






8 kommentarer:

  1. Fint innlegg! En sterk historie, og mye å gripe fatt i.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for det:-) Det er det absolutt

      Slett
  2. Så flott skrevet Beathe om boken:) Var nysgjerrig om den var godt skrevet og det skjønner jeg den var:)Skal lese denne en dag, men skjønner det er tøff lesning. Så da venter jeg litt med den:) Ønsker deg en fin fin dag videre!:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for det,kjekt å høre:-)Boken var bra skrevet,endel "rett fra leveren" slik som hun tenkte og følte der og da. Den første delen brukte jeg litt tid på for jeg må fordøye slike ting, men resten gikk greit å lese...men for en skjebne!

      Slett
  3. Er veldig glad for at jeg meldte meg på videreutdanning i små barn i risiko. Det handler om å bli flinkere til å se og hjelpe barn som har det vanskelig og som opplever ulike former for omsorgsvikt. Flott at noen orker å stå frem og fortelle sin historie. Skal nok lese denne. Takk for nok et bra tips!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja,det er godt det er kompetanse der ute til å fange opp de barna dette gjelder og viktig at det er litt fokus på dette. Kan anbefales å lese denne:-)

      Slett
  4. Hei, nå er jeg ihvertfall kjempeglad for å ha funnet en fin bokblogg! Fortsett å poste linker på facebook da? Mvh Gunn Marit Nisja.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk,kjempekoselig å høre:-)Ja,jeg poster alle innlegg på facebook. Ønsker deg en strålende dag:-)
      mvh
      Beathe

      Slett

Jeg blir veldig glad om du legger igjen en liten hilsen før du går